Forskere ved NTNU er med i det store internasjonale forskningsprosjektet InterPregGen, som var først i verden til å oppdage genvarianter hos foster som disponerer for svangerskapsforgiftning.

Nå har forskerne også påvist flere genvarianter hos mor som disponerer for svangerskapsforgiftning. Det viser seg at de samme genvariantene assosieres med hjerte- og karsykdom og overvekt.

– Funnene tyder på at det er en nær, og arvelig, sammenheng mellom disse sykdommene. Risikoen for å få hjertesykdom senere i livet fordobles for kvinner som har opplevd svangerskapsforgiftning. For mødre som har vært gjennom alvorlig og gjentatt svangerskapsforgiftning er risikoen for hjertesykdom enda høyere, forteller professor Ann-Charlotte Iversen ved NTNU.

Genetikken bekrefter sykdomsforskning

At kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, oftere får hjertesykdom senere i livet, visste forskerne fra helsestudier i befolkningen, blant annet gjennom HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Det er også tidligere påvist at det finnes genvarianter som bidrar til utvikling av hjertesykdom.

– Det nye er at vi har funnet klare genetiske sammenhenger mellom svangerskapsforgiftning og hjertesykdom. Dermed har vi kommet nærmere å forstå hva som er betydningsfullt for utviklingen av begge sykdommene. Spesielt for forståelsen av årsaker til svangerskapsforgiftning, sier Iversen.

Ingen god behandling – ennå

Svangerskapsforgiftning er komplekst og involverer sykdom i morkaken og mors respons på denne tilstanden.

– Mer innsikt kan bidra til at vi bedre kan forutsi sykdommen, finne en god behandling og vite hvem som trenger oppfølging med tanke på risikoen for hjerte- og karsykdom, sier professoren.

– Nærmer vi oss en behandling?

– Dessverre må jeg foreløpig si nei. I dag får kvinner med høy risiko små doser acetylsalisylsyre. Blodtrykksreduserende behandling kan redusere symptomer, men effektiv behandling er ennå ikke på plass, sier hun.

Usynlig sykdom

Det som er ekstra problematisk med svangerskapsforgiftning, er at sykdommen ikke lar seg oppdage før mor viser sykdomstegn i siste del av svangerskapet. Høyt blodtrykk og protein i urinen er det mest typiske.

Andre mulige symptomer er organsvikt, hodepine, synsforstyrrelser og motorisk uro. Sykdommen starter ofte langt tidligere i svangerskapet med dårlig morkakefunksjon.

Gjentar seg

Skjer forgiftningen før uke 34, betyr det ofte hemmet fostervekst og mer alvorlige symptomer for mor.

– Oppstår forgiftningen etter uke 34 er symptomene lettere, men kan i noen tilfeller utvikle seg alvorlig. Har man opplevd svangerskapsforgiftning, øker risikoen for at det gjentar seg i senere svangerskap. Heldigvis fanges disse tegnene opp gjennom undersøkelsene som gjøres ved svangerskapskontroller som alle gravide i Norge tilbys, sier Ann-Charlotte Iversen.

– Prat med legen

Professoren mener det er viktig at kvinner som har opplevd svangerskapsforgiftning, er klar over at de har en større risiko for hjertesykdom senere i livet.

– Dette gjelder særlig de som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning. Da er det forebyggende livsstilsråd som gjelder. Ta en prat med legen. Problemet er at det kan være vanskelig å få den unge befolkningen til å tenke livsstilsforebyggende i så tidlig alder, sier hun.

Fars gener også viktig

Svangerskapsforgiftning er en sykdom der fars gener også spiller en rolle.

– Fra før vet vi at menn som ble født av mødre med svangerskapsforgiftning har økt risiko for at det samme skjer med deres egne barn, sier Iversen.

Hun forklarer at fosteret er en blanding av mors og fars gener, og at det er celler fra fosteret som i hovedsak bygger opp morkaken. Derfor er fosterets gener, inkludert fars, avgjørende.

Mors håndtering

Andre del av sykdomsutviklingen handler om hvordan mors kropp håndterer signalene på stress fra morkaken når den ikke fungerer som den skal.

Noen genvarianter hos mor gjør henne dårligere til å håndtere en dårlig morkake, og hun kan utvikle svangerskapsforgiftning.

Internasjonal studie

NTNU er en av 12 partnere fra seks land i Europa og Sentral-Asia som deltar i InterPregGen.

Ifølge Ann-Charlotte Iversen er et stort datagrunnlag en forutsetning for å forske på en så kompleks genetisk sykdom. Iversen er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og Senter for molekylær inflammasjonsforskning (CEMIR) ved NTNU.

Gynekolog og forsker Liv Cecilie Vestrheim Thomsen ved Universitetet i Bergen har hatt en sentral rolle i genforskningen.

Referanse:

Valgerdur Steinthorsdottir mfl.: Genetic predisposition to hypertension is associated with preeclampsia in European and Central Asian women. Nature Communications, 2020. Doi.org/10.1038/s41467-020-19733-6

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.