Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Forskerne fant også hvilke spesielle risikofaktorer som finnes for kvinner og for vektbærende ledd som knær.
Forskerne fant også hvilke spesielle risikofaktorer som finnes for kvinner og for vektbærende ledd som knær.

Fant hvilke gener som er i sving hos mennesker med slitasjegikt

Forskerne er nå på sporet av medisin som kan bremse sykdommen.

Slitasjegikt er den største årsaken til smerte og uførhet på verdensbasis. Det finnes ingen kur, kun smertelindring.

Pasientene kan hovne opp i leddene, få en knirkende følelse og være stive om morgenen. Noen bruker smertestillende og trening som behandling. Andre må ty til kirurgi og proteser.

I dag har 300 millioner mennesker i verden slitasjegikt.

Felles funn fra både Asia og Europa

Nå er den største studien som noen gang er gjennomført i hele verden ferdig. Ulike prøver fra 800.000 mennesker har blitt undersøkt. De aller fleste er fra Europa, men en god del er fra Asia.

200.000 av de undersøkte hadde slitasjegikt.

Det norske bidraget i studien inkluderer både HUNT-undersøkelsen og Norsk artroseregister. Hele 155 forskere fra ni ulike land har samarbeidet. De fant mange svar, og flere av funnene var felles på tvers av alle variantene av slitasjegikt som ble undersøkt.

– Vi fant ut hvilke gener som er i sving hos mennesker med slitasjegikt. Dette kan igjen brukes for å utvikle medisiner som kan bremse sykdommen i en tidlig fase, sier Anne Heidi Skogholt.

Hun er forsker ved K. G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi ved NTNU og sentral i det internasjonale forskersamarbeidet.

Forskerne fant også hvilke spesielle risikofaktorer som finnes for kvinner og for vektbærende ledd som knær.

Finnes allerede medisiner som er utviklet

Det er en god nyhet til. Det finnes allerede medisiner som blir brukt mot de aktuelle genene, men i sammenheng med andre sykdommer.

– Det betyr at veien til medisiner som kan bremse slitasjegikt, er kortere enn den ellers ville ha vært. Dette arbeidet legger godt til rette for kliniske studier, sier Skogholt.

De aktuelle genene er sentrale i utvikling av bein og bruskvev.

– Vi skal nå gå videre og også inkludere prøver fra afrikanske land, sier Skogholt.

Fant sammenheng mellom smerte og slitasjegikt

Hun forteller at det tidligere er gjort funn som viser sammenheng mellom blant annet fedme og slitasjegikt, og diabetes og slitasjegikt.

– Nå er det for første gang også funnet gener som viser sammenheng med slitasjegikt og smerte, sier Skogholt.

Smertene ved slitasjegikt kan være lammende og i seg selv være årsak til uførhet.

– Vi er veldig glade for å ha gjort store steg i riktig retning for denne pasientgruppen, sier Skogholt.

Slitasjegikt

Artrose eller slitasjegikt, er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned og kan etter hvert forsvinne helt.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen. Sykdommen forekommer hyppigst fra 45–50 årsalder og oppover. Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Kilde: helsenorge.no

Referanser:

Cindy Boer mfl.: Deciphering Osteoarthritis genetics across 826,690 individuals from 9 populations. Cell, 2021. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.cell.2021.07.038

Global Health Metrics: Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 354 diseases and injuries for 195 countries and territories, 1990–2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. The Lancet, 2018. Doi.org/10.1016/S0140-6736(18)32279-7

Powered by Labrador CMS