Fra januar blir Randi Rosenqvist pensjonist og vil slutte i jobben som seniorrådgiver og spesialist i psykiatri ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Men hun vil fortsatt interessere seg for kriminelle og undervise om dem ved Oslo universitetssykehus.
Fra januar blir Randi Rosenqvist pensjonist og vil slutte i jobben som seniorrådgiver og spesialist i psykiatri ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Men hun vil fortsatt interessere seg for kriminelle og undervise om dem ved Oslo universitetssykehus.

Moderne forskning finner avvik i hjernen hos psykopater:
– Spennende, men skremmende, mener rettspsykiater Randi Rosenqvist

Rosenqvist frykter at det i fremtiden kan bli argumentert for at personer med avvik i hjernen skal ha strengere straffer.

Publisert

Den kjente psykiateren har i hele sin yrkeskarriere jobbet i grenseflaten mellom psykiatri og kriminalomsorg.

Men nå er det snart nok.

Fra januar blir hun pensjonist og vil slutte i jobben som seniorrådgiver og spesialist i psykiatri ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Men Rosenqvist vil fortsatt interessere seg for kriminelle og undervise om dem ved Oslo universitetssykehus.

Ikke en diagnose

Psykopati har blitt beskrevet i psykiatrien siden 1700-tallet, men det er ingen diagnose. Psykopati slik vi bruker det i dag er et psykologisk samlebegrep som ble utviklet for rundt 30 år siden og som lever et liv utenfor de to diagnosesystemene som finnes i Europa og USA.

I det moderne psykopatiforskning er det utviklet en sjekkliste som kalles Psychopathy Checklist - revised (PCL-r). Der har man listet opp 20 kriterier som kan være til stede, kanskje til stede og helt sikkert til stede ved psykopati.

Liker ikke begrepet

Hun har likt å jobbe med aggressive menn. Og da får man også med psykopater å gjøre.

Men Rosenqvist liker ikke begrepet psykopat så veldig godt.

– Psykopati er en samling av personlighetstrekk. Vi har alle en personlighet som består av veldig mange personlighetstrekk. Jeg foretrekker heller begrepet «å ha mange psykopatiske trekk».

Vi har alle psykopatiske trekk, men det er når det blir mange av dem det blir et problem.

Men ikke alle med disse trekkene kommer i fengsel, minner Rosenqvist om.

De smarte kan komme svært langt i samfunnet.

Finner avvik i hjernen

Svenske Marianne Kristiansson har i likhet med Rosenqvist en lang yrkeskarriere innenfor rettspsykiatrien.

Hun jobber som overlege ved Rättsmedicinalverket i Sverige og som forsker ved Karolinska Institutet. Sammen med kollega Karolina Sörman har hun nylig gitt ut boken «Psykopaten - Verkligheten bortom myten».

I et foredrag på «Hjärndagen 2019» i Stockholm nylig fortalte hun om ny hjerneforskning på psykopatiske personer.

Kristiansson forteller at det nå skjer mye forskning ved hjelp av moderne avbildningsteknikker som vil gi oss en bedre forståelse av hva psykopati er.

Foreløpige funn fra disse studiene viser at det finnes avvik i hjernen som kan kobles til psykopatiske trekk.

Marianne Kristiansson sier at amygdala i hjernen er et nav for bearbeiding av følelser. Hun tror at moderne hjerneforskning vil gi oss bedre forståelse for personer med psykopatiske trekk.
Marianne Kristiansson sier at amygdala i hjernen er et nav for bearbeiding av følelser. Hun tror at moderne hjerneforskning vil gi oss bedre forståelse for personer med psykopatiske trekk.

Ingen sikre konklusjoner

Noen sikre konklusjoner kan foreløpig ikke dras ut av denne forskningen, sier Kristiansson.

– Men det er interessant at vi finner forandringer i områder i hjernen som tar seg av dette med følelser, for eksempel amygdala, hos personer med psykopatiske trekk. Dette er et område som fremfor alt håndterer negative følelser og trusler.

Det ser også ut som om at psykopatiske personer bearbeider ting mer i kognitive områder i hjernen, sammenliknet med følelsesmessige områder, forteller hun.

– De som har uttalte psykopatiske trekk, bryr seg ikke om menneskers følelser. Men de kan komme på at de kan utnytte dem.

God på kontroll

I hjernen er det også et område som heter insula. Der foregår det overvåkning og kontroll av ulike organ i kroppen.

Noen studier tyder på at personer med uttalte psykopatiske trekk har en økt aktivitet i dette området. De kan være god på å kontrollere egen atferd, forteller Kristiansson.

Kristiansson tror ikke at hjerneforskningen i framtiden vil finne ett bestemt sted i hjernen som kan forklare en så kompleks atferd som psykopati. Slik fungerer ikke hjernen, fordi den selv er altfor komplisert med sine mange nettverk.

Og forskning innen dette området er dessuten veldig vanskelig, sier hun.

– Det er vanskelig å kontrollere for andre bakgrunnsfaktorer og miljøfaktorer.

Bør de få strengere straffer?

Jo mer vi lærer om hjernen, jo mer vil vi forstå hvorfor noen hjerner fungerer annerledes. Dette åpner for spennende, men også skremmende perspektiver, mener Randi Rosenqvist.

– Jo mer man vet, jo mer kan vi manipulere hjernen. Det åpner for veldig mye rart.

– Hvilke konsekvenser vil det ha for rettspleien om man i fremtiden kan si at personer med psykopatiske trekk har en annerledes hjerne enn andre?

– Man kan tenke seg at det for eksempel vil bli argumentert for at personer som ikke har evne til å føle empati, bør ha strengere straffer, sier hun.

Tror ikke det blir aktuelt i Norge

I Norge har vi forvaringsstraff. Den skal kun idømmes de personene som domstolen finner at vanlig fengselstraff ikke er tilstrekkelig for å verne samfunnet mot.

– I tradisjonell norsk strafferett tenker man at om du er dømt 18 ganger for vold, så hjelper ikke vanlig straff. Da kan du kanskje få en forvaringsstraff i stedet.

Man kan tenke seg at det blir et krav om at alle som blir dømt for vold for første gang, må ta et bilde av hjernen for å sjekke om de har svakheter, sier Rosenqvist.

– Noen mener nok at det gjelder å ta de unge med en hjernedefekt så tidlig og sperre dem inne. Dette er mer relevant i forhold til amerikansk rettspleie. Jeg tror ikke at dette vil bli aktuelt i Norge eller Europa med det første.

Rosenqvist ønsker heller ikke det.

De har også et valg

Det å ha psykopatiske trekk betyr ikke det samme som at du kommer til å begå kriminelle handlinger, understreker rettspsykiateren.

– Vi vet at personlighetstrekk er noe som ligger stabilt hos oss. Vi kan ikke gjøre noe med dem, men de aller fleste av oss velger hvordan vi opptrer.

Psykopati er både arv og miljø, tror Rosenqvist.

– Alle som er foreldre til mer enn ett barn, vet at de kommer med ulike personlighetstrekk, men at oppveksten justerer. Det er ikke slik at de introverte blir ekstroverte. Men de introverte blir litt mer utadvendt om de har en trygg oppvekstsituasjon. Er oppveksten veldig hemmede for deres utvikling, kan de fortsette å være veldig forsiktige.

Om du er gift med en psykopat: Løp!

En god del mennesker mener å ha erfart at den personen de ble forelsket i og har elsket i mange år, plutselig utvikler «psykopatiske trekk» i forbindelse med en skilsmisse. Det vil ikke si at de er psykopater, mener Rosenqvist.

– Men vi kan alle bli ganske destruktive hvis vi blir tilstrekkelig presset.

I voksen alder bør du løpe om du virkelig har vært så uheldig å gifte deg med en psykopat, mener hun.

– Du kan ikke vinne om du er i en konflikt med en psykopat. Men forståelsen av at det er noe galt i hjernen til ektefellen, vil kanskje hjelpe deg å forstå at det ikke er din feil at vedkommende er en drittsekk.

De smarte når langt

Det er et problem med psykopati-forskningen at det stort sett bare er forsket på kriminelle. Det hadde vært veldig spennende å forske mer på de vellykkede psykopatene, mener Rosenqvist.

Hun synes det er viktig å si det er en del av dem også. Noen er kanskje bare veldig flinke til ikke å bli tatt. De kan bli både folkeforførere og aksjespekulanter.

– Når journalistene omtaler noen personer som «finansakrobater» tenker jeg det er en økonomisk måte å omtale psykopater på.

Vi har behov for psykopatene

Samfunnet har også behov for personer med psykopatiske trekk, mener Rosenqvist.

En del av disse trekkene kan jo brukes konstruktivt i forskjellige oppgaver i samfunnet. Det er kanskje bare folk med slike trekk som gjør ting som er forbundet med stor risiko. De har ikke den samme bekymring som en del av oss andre.

– Da Royal Airforce testet bombeflygere under andre verdenskrig, ville de ha folk med litt psykopatiske trekk. De kunne fly over en landsby og slippe en bombe uten å tenke på at det også var kvinner og barn i denne landsbyen. De som tok seg veldig nær av ting, tålte ikke stresset.

Men disse unge mennene passer ikke til alle roller.

– Det å ikke bli veldig depressiv av å kaste bomber er veldig effektivt i krig. Men de bør ikke være så fandenivoldske at de gir blaffen i sine medpiloter, sier Rosenqvist.

Flere psykopater i USA

Populærkulturen svømmer over av psykopater. Både i film, tv-serier, bøker og populærvitenskap får vi høre at vi er omgitt av psykopater.

Det er ikke sant, mener både den svenske og den norske rettspsykiateren.

– Antagelig er det én til to prosent i den europeiske befolkning som har såpass mange psykopatiske trekk at det kan være rimelig å si at de er psykopater. Omtrent like mange som det er tvillinger i samfunnet. Men i den amerikanske befolkningen er det litt flere, kanskje tre til fire prosent, sier Rosenqvist.

– Hvorfor?

– Ja, det er spennende. Det kan være at de som utvandret til Amerika og produserte genpoolen i den nye verdenen, hadde mer av den genetikken som gjorde at de utviklet psykopati? Det ser jeg ikke bort fra.

En annen mulig forklaring er at det amerikanske samfunnet er mye mer hardere enn det europeiske, mener hun.

– Folk får kanskje ikke «slipt ned» sine psykopatiske trekk i barndommen på samme måte som her i Europa. De blir kanskje heller oppfordret til å blomstre I USA. Det er jo nærliggende å tenke på en kjent amerikaner med mange psykopatiske trekk, sier hun.