Annonse
Det høres kanskje umulig ut å sette et tall på hvor ondt et menneske er, men forskere har gjort nettopp det i en ny studie. Du kan teste hvor ond du er lenger nede i artikkelen. (Illustrasjonsfoto: Benoit Daoust / Shutterstock / NTB scanpix)

Ondskap: Forskere avslører personlighetens mørke kjerne

Hvorfor er noen mennesker bare ondere enn andre?

Publisert

Er det en god idé å holde rede på informasjon som du kan bruke mot folk senere?

Er du villig til å ta et imot slag hvis det innebærer at noen du ikke liker får to?

Eller har du ydmyket andre for å holde dem under kontroll?

Hvis du svarer ja på de tre spørsmålene, er det fare for at du har en grunnleggende usympatisk personlighet.

Usympatiske personlighetstrekk, som for eksempel egoisme, ondskapsfullhet eller psykopati, er tett koblet sammen i en felles mørk kjerne, viser en ny studie.

Det vil si at hvis du har ett mørkt personlighetstrekk, er det veldig stor sannsynlighet for at du også har flere andre.

– I prinsippet betyr det at folk som lyver, også har tendens til å snyte, skryte og være sadistiske, sier Ingo Zettler, professor ved institutt for psykologi ved Københavns Universitet. Han er en av forskerne bak den nye studien, som er publisert i Psychological Review.

Om D-faktoren

  • D-faktoren er et begrep som forskerne bak studien selv har funnet på for å beskrive det felles elementet i de ni mørke personlighetstrekkene.
  • De har funnet den ved å lage statistiske utregninger av hvor stor sannsynlighet det er for at de ni mørke personlighetstrekkene overlapper.
  • D-faktoren er derfor en slags paraplybetegnelse for de ni mørke personlighetstrekkene.

Kilde: Moshagen, Hilbig og Zettler

Negative karaktertrekk skyldes den mørke faktoren

Den mystiske, mørke kjernen som de negative karaktertrekkene stammer fra, har blitt døpt D-faktoren av forskerne bak den nye studien. Det står for «the dark factor», altså den mørke faktoren.

D-faktoren er en type underliggende personlighetstrekk som innebærer at du er tilbøyelig til å oppføre deg som en drittsekk.

– Derfor gir det ikke så mye mening å skille mellom ulike mørke personlighetstrekk, når man skal forstå hvor ulike former for etisk, moralsk og sosialt tvilsom oppførsel stammer fra, sier Zettler.

D-faktoren består av tre aspekter:

  1. Du strever etter å oppnå mest mulig. For eksempel lykke, status, penger eller lignende.
  2. Det gjør du på bekostning av andre mennesker. For eksempel ved å stjele, lure eller påføre andre skader eller smerte.
  3. Du rettferdiggjør oppførselen ved for eksempel å tenke at du er mer verdt enn andre eller at alle oppfører seg eller burde oppføre seg på samme måte.

– Hvis du har en høy D-faktor, er du typisk en person som går nådeløst etter dine egne mål og ikke bryr seg om at de påvirker andre negativt, eller så er det å skade andre et mål i seg selv for deg. Samtidig er du overbevist om at oppførselen din er rettferdig, oppsummerer Zettler.

– Med blomsten ville vi illustrere at D-faktoren er kjernen i ulike mørke personlighetstrekk, og at trekkene derfor overlapper hverandre. For eksempel er narsissistisk og sadistisk oppførsel ulike, men det felles grunnlaget for de to typene av oppførsel er D-faktoren, sier Ingo Zettler. (Illustrasjon: Moshagen, Hilbig & Zettler)

De ni mørke personlighetstrekkene

For å finne ut hvor tett forbundet de ulike negative karakterbristene er, har forskerne bak den nye studien utvalgte ni såkalte mørke personlighetstrekk og testet hvor stor sannsynligheten er, for at man har flere av dem av gangen.

Bak studien

  • Det nye forskningsresultatet er basert på tre ulike nettbaserte spørreskjemaundersøkelser med i alt 2500 respondenter.
  • Noen av spørreskjemaundersøkelsene ble brukt til å teste om det samme resultatet kunne gjentas flere ganger for å gjøre forskningen mer solid.
  • Forskerne varierte om man skulle svare «enig» eller «uenig» i noen av spørsmålene for å få en lav D-faktor. Slik kunne forskerne oppdage om noen bare hadde svart «ja» på alle spørsmålene uten å lese dem skikkelig.

Kilde: Moshagen, Hilbig og Zettler

  1. Egoisme – å tenke på seg selv på bekostning av andre
  2. Machiavellisme – å mene at målet helliger middelet
  3. Overlegenhet – å føle seg bedre enn andre
  4. Selvpromotering – å ville øke og vise statusen sin overfor andre
  5. Narsissisme – å være selvopptatt
  6. Ondsinnethet – å skade andre med vilje
  7. Psykopati – å mangle empati
  8. Sadisme – å nyte å skade andre
  9. Skruppelløshet – å være samvittighetsløs

De mørke personlighetstrekkene blir betraktet som negative, men de er veldig ulike. De har blitt studert grundig av psykologer, men som regel blir de undersøkt hver for seg.

– Innen psykologien forskes det mye på for eksempel egoisme eller psykopati separat, forteller Stefan Pfattheicher, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Aarhus Universitet. Han forsker på sadisme – et av de ni mørke personlighetstrekkene.

Mørke personlighetstrekk henger tett sammen

Pfattheicher har ikke vært med på den nye studien, men har gått gjennom den. Både han og Ingo Zettler slår fast at forskerne lenge har visst at ulike karaktertrekk har tendens til å henge sammen.

Det nye i denne studien er at forskerne har dokumentert hvor tett de mørke personlighetstrekkene er koblet sammen, mener Pfattheicher.

Forskerne fant ut at det ikke spilte noen rolle om de testet for eksempel egoisme eller selvpromotering – de ni trekkene var stort sett like bundet til hverandre og til den underliggende D-faktoren.

Den mørke triaden er sammenkoblingen av de tre mørke personlighetstrekkene narsissisme, machiavellisme og psykopati. Ulike studier viser at disse personlighetstrekkene er sterkt representert blant annet hos folk i lederstillinger og blant internettroll. (Foto: Zabavna / Pressmaster / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvordan oppfører du deg hvis du har en høy D-faktor?

Hvis du har en høy D-faktor, er det tenkelig at du lyger, stjeler, lurer, skader andre, skryter og nyter å se andre lide. Det er også sannsynlig at du er ekstremt aggressiv eller voldelig, forteller Zettler.

Men ordet «sannsynlig» er viktig i denne sammenhengen:

«Det kommer an på hvilken situasjon du befinner deg i. Personer med en høy D-faktor er statistisk sett mer tilbøyelige til å oppføre seg moralsk forkastelig, men vi kan ikke forutsi om en enkeltperson også vil oppføre seg slik», forklarer Zettler.

Det er fordi det kan være individuelle forhold som miljø som har betydning for hvordan folk oppfører seg.

Hvis du lurer på hva din egen D-faktor er, har forskerne utviklet et spørreskjema du kan bruke.

Suser man lett gjennom livet hvis man er rå og brutal?

De firkantede boksene med forkortelser og tall er de spørsmålene forskerne har stilt forsøkspersonene. Eg1 er for eksempel det første spørsmålet, som måler egoisme. Pilene peker i begge retninger til spørsmålene for å vise at spørsmålene både måler D-faktoren og de enkelte mørke personlighetstrekkene. (Figur: Moshagen, Hilbig & Zettler)

Ingo Zettler og de andre forskerne bak studien har spekulert på hvorfor noen mennesker har en høyere D-faktor enn andre.

Det er ikke et spørsmål de har undersøkt vitenskapelig, men de tror det kan være evolusjonære fordeler ved det.

De urmenneskene som har vært genetisk disponerte for å slå fiendene sine i hodet med køller, har kanskje kommet lenger fram i verden enn de som var med sympatiske.

Ifølge Henrik Høgh-Olesen er det ikke et entydig svar på om evolusjonen favoriserer mørke personligheter. Han er professor ved psykologisk institutt på Aarhus BSS – School of Business and Social Sciences og forsker på evolusjonspsykologi.

Det finnes mange eksempler på at folk er født med karakterbrister, men det er ikke ensbetydende med at er noen langsiktig evolusjonær fordel ved det, mener han.

– Selvfølgelig kan du komme et stykke vei med slike egenskaper, men vi mennesker har alltid holdt avstand til folk vi ikke liker, sier Høgh-Olesen.

Egoistisk oppførsel gir kortsiktig suksess

Personlighetstrekkene i den mørke triaden kan gi suksess, men den er ofte kortsiktig.

– I en mindre gruppe vil dårlig oppførsel bli kjent og straffet. Du kan føre det tilbake til apene, som også avhengige av allianser med andre. Er du kald, kynisk og skrytende, blir du kastet ut, sier Høgh-Olesen, som har forsket på apers personlighetstrekk.

Det kan være situasjoner der det er smart å være hensynsløs, for eksempel i forholdet til fiender utenfor sin egen gruppe.

Men i forhold til flokken er det ifølge Høgh-Olesen bare smart opp til en viss grense.

Referanse:

M. Moshagen mfl: «The dark core of personality», Psychological Review (2018) DOI: 10.1037/rev0000111 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Ligger ondskapen i genene?

Spørsmålet er hvorfor noen mennesker har flere usympatiske karaktertrekk enn andre. Er det arv eller miljø som gjør utslaget?

D-faktoren har nettopp blitt definert av forskerne, så det har ikke blitt forsket hva som avgjør den.

Det er blitt forsket på tre av de mørke personlighetstrekkene, narsissisme, machiavellisme og psykopati, som samlet kalles den mørke triaden. De tre trekkene ser ut til å være betinget av gener.

Miljøet har mindre å si.

I denne artikkelen kan du lese om hvordan synet vårt på onde mennesker har forandret seg gjennom tiden: På jakt etter ondskapens DNA.

Powered by Labrador CMS