Det er mindre genetisk variasjon i sør enn i resten av Norge.
Det viser en analyse av genetisk materiale fra 6369 individer fra hele Norge. Analysen er utført av Morten Mattingsdal på Universitetet i Agder (UiA), Eivind Hovig ved Universitetet i Oslo og deres medarbeidere.
De har forsket på en biobank som Pål Møller ved Radiumhospitalet har samlet inn i løpet av 40 år. Forskerne har undersøkt populasjonsstrukturen til nordmenn eller enkelt forklart, hvem som har fått barn med hvem de siste par hundre årene.
– Vi forventet ikke å finne at Rogaland, Agder og Telemark var så isolert, genetisk sett. Det har vært lite tilflytting fra andre deler av Norge, og menneskene som har bodd her, har funnet partnere fra samme region, sier Mattingsdal.
Artikkelen The genetic structure of Norway er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Human Genetics.
Morten Mattingsdal ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag.(Foto: UiA)
Fattig og isolert
Det er en kjent sak at geografi har mye å si for hvem som får barn med hvem. Landskap som fjell og hav, er naturlige barrierer som påvirker hvor folk møtes. Dette påvirker genflyten mellom populasjoner i mange arter, også i mennesket.
– Utgangspunktet vårt var at det er mye fjell og fjorder i Norge. Vi forventet at dette ville ha mye å si for den genetiske strukturen til befolkningen, sier Mattingsdal.
Forskerne forventet å finne at samene og immigrerende minoriteter, som kvener fra Finland, skulle skille seg ut, siden de har en genetisk historie fra øst. Det de ikke forventet å finne var at fylkene i Sør-Norge skulle skille seg ut så mye som de gjør.
Mattingsdal spekulerer i at mangelen på dype fjorder langs kysten mellom Stavanger og Oslo har gjort det sørlige Norge, og spesielt de indre områdene, mer isolert. En annen forklaring på den genetiske isolasjonen kan være at regionen har vært en relativt fattig del av Norge de siste par hundre årene.
– Spesielt innlandet i Agder, Telemark og sør for Stavanger har ikke vært attraktive steder å flytte til om du for eksempel er en trønder uten jobb på starten av 1900-tallet, sier Mattingsdal.
I slekt med «söta bror»
Et annet funn i studien er at nordmenn har mye større slektskap med svensker enn med dansker.
– Vi har lenge visst at sjøen er en barriere for at folk skal møtes hverandre og få barn. Man kunne jo mistenke at det ikke er tilfelle for en maritim nasjon som Norge, men nordmenn har overraskende lite slektskap med danskene, sier Mattingsdal.
Folk i Hedmark og trøndelagsfylkene har derimot et betydelig slektskap til innbyggere i nabofylkene i Sverige.
– Jämtland, som Norge tapte til Sverige på 1600-tallet, viser for øvrig et betydelig slektskap til folk i Trøndelags-fylkene. Det er kanskje ikke overraskende, men interessant, at historiske hendelser har etterlatt en genetisk signatur, sier Mattingsdal.
Verdifullt for kreftforskningen
Materialet i biobanken, som studien tar utgangspunkt i, er samlet for å undersøke om det foreligger genvarianter som kan predisponere for kreft. Et av de underliggende målene har vært å få ny kunnskap om genstrukturen til befolkningen.
Annonse
Dette vil gjøre det enklere å finne sårbarheter og predisponerende genetiske varianter for kreft i befolkningen.
I tiden fremover planlegger forskerne å se på nye mutasjoner og sjeldne varianter og se om noen områder av Norge har en opphopning av mutasjoner som er sykdomsfremkallende.
– I tillegg til det medisinske aspektet er trender i befolkningsmønster av historisk interesse. Disse trendene, og disse genetiske strukturene i befolkningen, forsvinner i takt med hvor mobile vi blir, sier Mattingsdal.
Studien er finansiert av Kreftforeningen, Helse Sør-Øst, Forskningsrådet og Universitetet i Oslo.
