Sterke elektriske støt får delvis lammede mennesker til å gå, uten å slepe føttene etter seg. Danske forskere legger nå siste hånd på ny teknologi som skal gjøre livet lettere for folk etter et slagtilfelle.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Lenger nede i teksten kan du se video fra forsøkene.(Foto: videnskab.dk)"
Smertefulle støt
Det gjør vondt å få støt med forskernes apparat, som enda ikke har et navn.
Støtene er på mellom 100 og 200 volt, men varer til gjengjeld bare i 20 millisekunder; kort nok til at kroppen kan håndtere dem.
Ole Kæseler Andersen forteller at det gjør så vond at man den første dagen svetter og blir andpusten. Etter hvert venner pasientene seg til smerten, men ikke så mye at de helt ignorerer den.
Det er en av grunnene til at metoden bare en midlertidig og ikke en permanent hjelp.
Visste du
Hjerneslag er en fellesbetegnelse for to sykdommer.
I 85 prosent av tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp i hjernen og i 15 prosent en blødning.
Hjerneslag er den hyppigste årsaken til kronisk invaliditet i Danmark.
Kilde: Sundhedsguiden
Du kjenner uten tvil det ubehagelige rykket man kan få etter en gåtur over et kunstteppe, eller mens man tar i elektriske apparater som burde ha vært av.
Støtet får nervesystemet til å reagere, slik at musklene kommer i bevegelse, og vi fjerner oss raskt fra elektrisiteten.
Den velkjente mekanismen er nå blitt utnyttet av danske forskere. De har, som de første i verden, fått mennesker til å bevege lammede bein ved å stimulere kroppens naturlige reflekser.
Etter blodpropp i hjernen
Forskerne fra Aalborg universitet har gjennomført undersøkelser på pasienter som led av karakteristiske skader etter blodpropp i hjernen eller hjerneblødninger, også kalt slagtilfelle eller apopleksi
Blandet annet var hofte og bein helt slappe i den lammede siden, og foten ble slept etter kroppen.
Undersøkelsene viser at støt på utvalgte steder på foten får de lammede pasientene til både å bøye hofteleddet, svinge beinet og vippe foten oppover akkurat som de kunne før uhellet rammet dem. Med andre ord: De kunne gå så godt som normalt igjen.
– Hvis man stimulerer de riktige stedene på de riktige tidspunktene, gir man pasienten helt nøyaktig den støtten til å svinge beinet som de ikke selv kan skape fordi de er lammet, forteller Ole Kæseler Andersen, professor på Center for Sanse-Motorisk Interaktion (SMI) på Aalborg universitet.
– Det er banebrytende, og det er mulig fordi ryggmargsrefleksene er intakte hos pasientene; slagtilfeller påvirker hovedsaklig sentre i hjernen. Man kan si at den intakte delen av nervesystemet kompenserer for den manglende hjernekontrollen, forklarer han.
Ryggmargen må virke
Oppdagelsen kan særlig bli en hjelp til menneskene som rammes av et slagtilfelle i form av en blodpropp i hjernen eller en hjerneblødning. Men den kan også komme til nytte for andre pasienter, som opplever begrensninger fordi hjernen er blitt påvirket til å sette kroppsdeler ut av drift. Det kan for eksempel være etter et trafikkuhell eller et hardt slag i hodet.
Metoden vil ikke kunne hjelpe folk som for eksempel er totalt lammet i begge bein, fordi den bare kan brukes på pasienter som fremdeles har en velfungerende ryggmarg som kan sende signaler til hjernen.
– Til gjengjeld kan man godt forestille seg at man på de pasientene også kan stimulere bevegelser i andre muskler eller nerver, slik at man for eksempel gir en lammet arm tilbake gripefunksjon, forteller Kæseler Andersen.
Hjernen lærer å styre igjen
Gjenopptreningen bør kunne hjelpe alle med lammelser i den ene siden til å bli bedre til å bevege seg, men forskerne understreker at metoden er mest effektiv hvis den blir brukt så rask som mulig i ukene og månedene etter uhellet.
– Hele poenget med treningen er at hjernen skal lære selv å utføre bevegelsene igjen, akkurat som når et barn skal lære å gå.
– Like etter ulykken er hjernen plastisk og «nullstilt», og det gir den beste muligheten for å lære den de riktige gangbevegelsene i stedet for de kompensatoriske bevegelsene som pasienten ellers ville lære seg – og som man først må avlære hvis man senere skal lære den «riktige» måten å gå på, forklarer han.
Skal sammenlignes med normal trening
Annonse
Forskergruppen fra Aalborg universitet holder, i samarbeid med Brønderslev Rehabiliteringscenter, på med et endelig, klinisk forsøk for å kartlegge effekten av behandling med støtte fra støt sammenlignet med behandling med normal fysisk trening.
Video fra laboratoriet på SMI under utvikling av prototypen av apparatet – gang med og uten støt.
Det avsluttende forsøket skal dessuten følge de 20-30 pasientene etter at de er blitt skrevet ut fra sykehuset og ikke lenger får behandling med støt.
– Det er da det blir riktig spennende for oss. Det ville være flott hvis vi kan påvise at effekten rekker utover behandlingsperioden, slik at pasientene blir bedre til å gå og kan klare seg selv, sier Ole Kæseler Andersen.
Bedre livskvalitet
Håpet er at pasientene lærer å gå helt av seg selv og uten bruk av støtte, men en mer realistisk spådom er ifølge Kæseler Andersen mange fremdeles vil ha bruk for en form for hjelp for å kunne utføre bevegelsene.
– Det endelige målet er at pasientene kan gå uten stokk, men det er vanskelig å si entydig, for det vil variere fra pasient til pasient. Generelt handler det mest om at folk skal lære å gå bedre, og at de skal ha en bedre livskvalitet, heter det.
Ole Kæseler Andersen regner med at en ferdig utgave av «refleksbasert funksjonell elektrisk behandling» vil være klar i 2012.
Fordelen ved å stimulere reflekser
Forskere kjenner i forveien til funksjonell elektrisk behandling (FET); en forholdsvis anerkjent metode til gjenopptrening som bygger på at utvalgte muskler blir aktivert med elektrisitet.
Fordelen ved FET er at man ganske lett kan styre hvor mye kraft den enkelte muskelen skal levere. Ulempen er at man må stimulere flere muskler for å få en skikkelig gange, og samtidig gjør den unaturlige aktiveringen av muskelen at den raskt går trøtt.
Annonse
Aalborg-forskernes nye metode, refleksbasert funksjonell elektrisk behandling, stimulerer i stedet såkalte sensoriske fibre til å utløse en ryggmargsrefleks som på samme tid aktiverer mange muskler og dermed gir en sammensatt bevegelse.
Utfordringen ved den nye metoden er at reflekser rent teknisk er litt vanskeligere å kontrollere enn stimuleringen av muskler. Til gjengjeld blir musklene ikke utmattet med den nye teknikken fordi det er ryggmargen som naturlig aktiverer dem.
Prinsippet bak Refleks-FET er utviklet av ph.d.-student Jonas Emborg, som sammen med førsteamanuensis Erika Spaich og professor Ole Kæseler Andersen utgjør forskergruppen på Aalborg universitet.
