Le Grand K – omtrent slik ser den ut. Dette er en datagenerert modell basert på spesifikasjonene til originalloddet. Det oppbevares i et hvelv i Det internasjonale byrået for vekt og mål (BIPM) i Le Sevres utenfor Paris.

Tiden renner ut for alle kiloers mor

Vekten av et kilo blir definert av et lodd som ligger i et hvelv i Paris. Nå blir det trolig snart slutt på det.

20.5 2018 12:31

Innelåst i et hvelv i Paris ligger det som kalles alle kiloers mor. Det er loddet som definerer hvor mye et kilo veier, men loddet har lenge vært en hodepine for meteorologer og andre vitenskapsfolk.

Om ganske nøyaktig ett år er tiden trolig over for Pariskiloet. 20. mai er Verdens meteorologidag, og den 20. mai neste år vil et nytt system for å måle vekten av et kilo høyst sannsynlig bli iverksatt.

– Det som er spesielt med kiloet er at det i dag er den eneste måleenheten som defineres av et objekt, og ikke en naturkonstant, sier Henning Kolbjørnsen, sjefingeniør i Justervesenet.

Ikke godt nok

Nå blir det høyst sannsynlig en slutt på det. I november er det ventet at Generalforsamlingen for mål og vekt vil vedta at kilogrammet skal defineres av en naturkonstant.

– Kilogrammet i Paris er ikke godt nok, og det er heller ikke stabilt. Det endrer seg over tid, og å ha en definisjon som endrer seg, er ikke lenger godt nok. Ved å hekte det opp mot naturkonstantene vil det bli mer presist og stabilt. Vår teknologiske utvikling fordrer mer stabilitet, sier Kolbjørnsen.

Den nye definisjonen av kilogrammet vil åpne for flere ulike metoder for å realisere kilogrammet. En av disse metodene er en Kibble-balanse, som måler elektromagnetisk kraft mot tyngdekraftens påvirkning på et objekt. Dermed får man en lesbar spenning man kan bruke til å definere objektets masse.

Rent praktisk er det likevel ikke snakk om noen store endringer for vanlige folk.

– For mannen i gata vil ikke dette få noen direkte konsekvenser. Det er mer innen forskningen hos dem som er opptatt av å beskrive naturen vi lever i, at man vil ha nytte av et bedre referansesystem, sier Kolbjørnsen.

Objektene blir fortsatt viktige

Hos Justervesenet på Kjeller i Akershus ligger Norges offisielle kilogram. Det er laget av en platina-iridium-legering og har en høyde og en diameter på 39 millimeter. Der står det stort sett inne i en safe, innkapslet av to glassklokker.

– Jeg har hatt en del omvisninger på bygget her, og man ser tydelig at det å vise folk kiloet, har noe ved seg. Visualiseringen av det nye kilogrammet blir vanskeligere, selv om vi er i ferd med å bygge en legomodell av Kibble-balansen som vi skal forklare det nye prinsippet med, sier sjefingeniør Kolbjørnsen.

Han er likevel klar på at verken det norske kilogrammet eller Pariskiloet vil ha utspilt sin rolle når den nye definisjonen kommer på plass.

– De fysiske objektene vil fremdeles være viktige for å kunne bevare sporbarheten i målingen. Derfor vil fremdeles det fysiske kilogrammet være en referanse, selv om det ikke lenger vil være definisjonen av kiloet, sier Kolbjørnsen.

(©NTB)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse