To unge hjelpere prøver spillet Quantum Shooter sammen med Jacob Sherson. Mandag får Sherson overrakt Forskningskommunikationsprisen 2017 i forbindelse med åpningen av Forskningens Døgn.  (Foto: Lars Kruse/AARHUS UNIVERSITET)
To unge hjelpere prøver spillet Quantum Shooter sammen med Jacob Sherson. Mandag får Sherson overrakt Forskningskommunikationsprisen 2017 i forbindelse med åpningen av Forskningens Døgn. (Foto: Lars Kruse/AARHUS UNIVERSITET)

Kvantefysiker får pris for dataspill

Når du flytter atomer i et dataspill, kan du hjelpe forskere med å lære mer om kvantefysikken. Spillet er utviklet av kvantefysiker Jacob Sherson, som nå har fått den danske Forskningskommunikasjonsprisen.

Published

Noen kvantefysikere får flere grå hår på hodet hver gang de blir bedt om å forklare hva forskningen sin går ut på.

Men slik er det ikke for kvantefysiker Jacob Sherson. Han har valgt å invitere vanlige folk til å hjelpe til med sine kvantefysiske eksperimenter.

Nå har han fått den danske Forskningskommunikasjonsprisen 2017 for sin spesielle innsats for å nå ut til offentligheten med den kompliserte fysikken.

– Det er ikke alle kollegene mine som forstår hvorfor jeg bruker tid på formidling i stedet for «ordentlig forskning». Derfor ser jeg prisen som anerkjennelser av den formidlingen jeg har brukt mye tid på, sier en glad Jacob Sherson, som er leder av Centre for Community Driven Research (CODER) ved Aarhus Universitet i Danmark.

Alle kan hjelpe kvantefysikere

Sherson og kollegene hans har gjennom en årrekke arbeidet for å utvikle dataspill som gjør det mulig for helt vanlige mennesker å hjelpe forskerne med å lære mer om kvantefysikken.

Mer enn 200 000 mennesker verden over har deltatt i et spill hvor det gjelder å flytte atomer rundt på best mulig måte.

Ideen er at spillet skal være morsomt for brukerne, men samtidig genererer det data og kunnskap som forskerne kan bruke i jakten på sitt mål: å utvikle en superdatamaskin med enorm regnekraft – kjent som en kvantedatamaskin.

– Ved å invitere folk inn i selve eksperimentet blir gapet mellom folk flest og vitenskapen mindre, og Shersons forskning berikes, sa Danmarks utdannings- og forskningsminister Søren Pind i forbindelse med utdelingen av prisen.

Vil bekjempe feilinformasjon

Sherson ønsker å motvirke oppfatningen av at forskning og kvantefysikk bare er interessant for folk av den rette akademiske støpningen.

– Jeg ønsker å skape en bevissthet om at forskning ikke er noe mystisk som bare de noen få innvidde kan forstå. Jeg vil bidra til diskusjon og entusiasme rundt forskning og kunnskap, sier Sherson.

– Alt i verden er ikke nødvendigvis relativt, og to sider av samme sak er ikke alltid like gode. Det er min egen lille kamp mot «fake news» og den postfaktuelle bølgen å prøve å fortelle om forskningen vår. 

– Kvantefysikken er virkelig mystisk

Å forklare hva kvantefysikken går ut på, kan være litt av en utfordring. Kvantefysikken – også kalt kvantemekanikken – er en gren av fysikken som tar for seg med atomer og andre ørsmå objekter.

I atomenes mikroskopiske verden oppfører ikke ting seg slik vi kjenner det fra hverdagen – et atom kan for eksempel være to steder samtidig.

– Kvantefysikken er virkelig mystisk, og det gjør den ikke mindre mystisk at jeg holder 100 foredrag hvor jeg forteller at atomer kan være to steder samtidig. Men jeg prøver å be folk om å akseptere det og undre seg over det i stedet for å avskrive det som for vanskelig, sier Sherson.     

Kvantefysikk er som et dataspill

Sherson sammenligner kvantemekanikken med et dataspill, der de fysiske rammene skiller seg fra det vi kjenner fra hverdagen. I dataspillet kan vi fly, gå gjennom ild eller hoppe 100 ganger vår egen høyde, men hvis vi bare aksepterer spillereglene, kan vi navigere i en slik verden.

Det samme gjelder for kvantemekanikken, forklarer han:

– Vi forskere forstår heller ikke kvantefysikken. Men det betyr ikke at vi ikke kan arbeide med den og skape spennende teknologi ut fra denne kunnskapen. Hele internett er for eksempel bygget på den kommunikasjonen som kvantemekanikken har gitt oss, forklarer Sherson.  

Har skapt overskrifter i USA

Shersons formidling har ikke bare fått oppmerksomhet i Danmark. Da han i 2016 publiserte en studie om kvantedataspillet sitt, skapte det overskrifter i en rekke internasjonale medier som Los Angeles Times og Daily Mail.

Studien viste at mennesker er bedre enn datamaskiner når det gjelder å finne ut hvordan man raskest mulig kan flytte rundt på atomer. Med andre ord slo mennesket den kunstige intelligensen.

– Når man setter menneske mot datamaskinen, hører vi ofte at mennesket blir slått, i spill som sjakk og Go. Så det var tankevekkende at den kunstige intelligensen ikke alltid er best, sier Sherson.  

Pind: Vi må hylle kunnskapen

Den danske Forskningskommunikasjonsprisen 2017 gir også en utbetaling på 100 000 kroner. Prisen blir delt ut av Utdannings- og forskningsministeren på bakgrunn av en innstilling fra Det frie forskningsråd.

– Vi må hylle kunnskapen. Sherson er et prakteksemplar på en forsker som går sine egne veier, bryter med etablert lærdom og tar med folk flest i forskningen, uttaler Danmarks forskningsminister Søren Pind.

Jacob Sherson fikk i 2011 også omtale i forbindelse med utdelingen av Årets Danske Forskningsresultat. Da hadde han utviklet en superpinsett som kan gripe fatt i ett enkelt atom.

Mandag får han overrakt Forskningskommunikasjonsprisen 2017 av H.K.H. Kronprinsessen ved åpningen av Forskningens Døgn på Experimentarium i København.

I fjor var det angstforsker Barbara Hoff Esbjørn som mottok prisen, og tidligere har også forskere som Lars Østergaard, Eske Willerslev, Maja Horst og hjerneforsker Albert Gjedde mottatt den.       

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.