I år 1932 fremkalte Carl David Anderson, en amerikansk fysiker og professor ved California Institute of Technology, det han trodde var et ubetydelig foto.

Det viste seg imidlertid snart at det skulle endre på hele forståelse av naturen, basert på kvanteteori og relativitetsteori.

Fotografiet inneholdt nemlig beviser på eksistensen av såkalt antimaterie.

Anderson hadde undersøkt gammastråling og kosmisk stråling. I et tåkekammer forsynt med, den gang verdens kraftigste magnet, fant han spor av antimaterie.

Det førte til et av vitenskapens kanskje viktigste bilder: Et fotografi av elektronets antipartikkel, positronet.

Fotografiet vakte oppsikt verden over, og Anderson ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1936.

Spådde ny oppdagelse

Grunnlaget for Andersons arbeid ble skapt fire år tidligere. Eksistensen av antimaterie hadde nemlig allerede blitt forutsagt av fysikeren Paul Dirac.

På bakgrunn av sine teoretiske studier kom Dirac i 1928 med sin berømte Dirac-ligning som kombinerte kvantefysikken med Einsteins relativitetsteori – på papiret. På bakgrunn av denne teorien forutsa han i 1931 eksistensen av såkalte antielektroner.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.