Den lille farkosten blir flydd opp i 50 000 fots høyde av et B-52-bombefly før den blir sluppet ut over Stillehavet.
Rakettmotoren setter inn og farten økes til rundt 4,5 ganger lydens hastighet, og da skjer det utrolige – motoren slippes, og scramjet-systemet, som ikke har noen bevegelige deler, begynner å fungere.
På denne turen holdt den lille flymaskinen det gående i omtrent 6 minutter over nesten 300 kilometer og oppnådde en fart på Mach 5,1, eller over fem ganger lydens hastighet.
Revolusjonerende teknologi
Scramjet-motoren bruker oksygenet i lufta til å antenne rakettdrivstoffet, selv nesten oppe i verdensrommet der det er lite oksygen i lufta, og det sparer den mye vekt på fordi den slipper å ha med seg oksygen opp.
Men den må altså være oppe i rasende fart før teknologien begynner å fungere, og ved over fire ganger lydens hastighet er det mye som kan gå galt.
Prinsippet for en scramjet-motor. (Foto: (Illustrasjon: Emoscopes, Wikimedia Commons, GNU Free Documentation License, Version 1.2 or any later))
Fire flyvninger
X-51 er et samarbeidsprosjekt mellom USAs luftvåpen, NASA, Boeing og Pratt&Whitney Rocketdyne.
Det er teknologien som er fokus for prosjektet, ikke farten. Selv om denne type scramjet-motorer i teorien kan oppnå hastigheter på Mach 24, så er det allerede flere tiår siden amerikanernes rakettdrevne romferger var oppe i over Mach 23, riktignok utenfor atmosfæren.
X-51-programmet startet i 2004 og gildet har kostet rundt 300 millioner dollar.
Det ble bygget fire fly, og den første testflyvningen ble gjennomført i 2010. Den gangen kom flyet opp i fem ganger lydens hastighet og holdt det gående i 150 sekunder.
Men de to neste testene var ikke like vellykkede. I juni 2011 skjedde det en feil i overgangen fra vanlig rakettflyvning til scramjet-flyvning med drivstoffet JP-7.
I august 2012 var det igjen duket for testflyvning, men bare 16 sekunder etter at den ubemannede farkosten ble sluppet fra det store bombeflyet mistet flyverne kontrollen og flyet styrtet ned i Stillehavet. Det ble senere klart at det var noe feil med en av finnene.
Annonse
Men 1. mai i år greide de det igjen, og X-51A-programmet kan avsluttes som vellykket. Amerikanske myndigheter har ikke gitt noen signaler om hvorvidt de ønsker å satse videre på denne typen scramjet-teknologi.
Her kan du se en video som forklarer nærmere hvordan X-51A virker:
