Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
To lesere har lagt merke til at skipspropeller kan greie seg med to – og man skulle tro at fire eller fem vinger ville fange enda mer vind og derfor gi enda mer strøm?
Dyrere å lage strøm med flere vinger
Ja, vindmøllen ville produsere litt mer strøm med flere vinger, men den ville bli dyrere å produsere.
Det forklarer Mac Gaunaa, seniorforsker på Avdelingen for vindenergi på Danmarks tekniske universitet.
Det lønner seg heller ikke å ha én eller to vinger, fordi de både gir mindre strøm og fører til større slitasje.
Gaunaa forklarer:
– Man kan godt lage en vindmølle med én vinge, men da må vingen være tre ganger bredere for å ta opp så mye energi som mulig.
– Et annet problem er at vinden blåser kraftigere høyere oppe.
– Hvis du bare har én vinge, vil den gi store krefter på tårnet når den peker oppover, og mindre krefter når den peker nedover.
– En så skjev belastning gjør at de fleste delene faktisk må være kraftigere for å bære én vinge enn tre.
Tre vinger gir jevnt press – og flest penger til eieren
– Når man har to vinger, har man ikke like mye slitasje, men fremdeles en vinge oppe og en vinge nede.
– Presset er altså ikke like hardt nede som oppe. Har man til gjengjeld en vinge oppe og to nede – altså tre vinger i alt – så er det jevnere, sier Gaunaa.
Han legger til at en vindmølle aerodynamisk sett godt kunne fungere effektivt med flere eller færre enn tre vinger, men det er dette som gir det største utbyttet. Derfor holder stort sett alle vindmølleprodusenter seg til tre vinger.
To vinger får mølla til å «blunke»
– Og så synes jeg personlig at en mølle med tre vinger rent estetisk er mer behagelig enn en tilsvarende mølle med to vinger, sier Gaunaa.
– En tovinget mølle virker som et optisk fyrtårn. Når vingen er i horisontal posisjon, tar den mye plass rent visuelt, og når vingen er i vertikal posisjon, «gjemmer» den seg langs tårnet.
– På den måten «blunker» den, og det virker mer urolig og forstyrrende enn den trevingede versjonen. Men det er nok økonomien som har gjort den trevingede mølla dominerende, mener han.
