Jorden står ikke i fare for å bli slukt eller ødelagt av verdens største fysikkeksperiment, i følge en ny rapport.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Dette bildet er tatt under byggingen av ATLAS-detektoren, som er en av installasjonene langs partikkelakseleratoren LHC. Legg merke til mannen som står nederst. (Foto: Cern)"
Partikkelfysikere og forskere over hele verden kan nesten ikke vente på det som skal skje i slutten av juli.
Hvis alt går etter planen, trykkes det da på startknappene i Large Hadron Collider (LHC), verdens kraftigste partikkelakselerator.
Det grensesprengende prosjektet består blant annet av en 27 kilometer lang partikkelbane, hundre meter under bakken mellom Sveits og Frankrike.
Ved å tilføre en meget stor energimengde, skal milliarder av ørsmå partikler akseleres til nær lysets hastighet, og så smelles inn i hverandre.
Resultatet blir et slags mini big bang, og kan gi helt ny viten om universet.
Men enkelte frykter at eksperimentet også vil slippe løs ukontrollerte krefter, som vil føre til jordens totale ødeleggelse.
Naturens eksperiment
- Partikkelkollisjonene ved LHC utgjør ikke noen fare, og det er ingen grunn til bekymring, beroliger den reviderte rapporten fra European Organization for Nuclear Research (CERN).
Sikkerhetsanalysen, som er ledet av den kjente fysikeren John Ellis, avviser at energien i partikkelkollisjonene ved LHC er høy nok til å utgjøre noen trussel mot vår eksistens.
"Bildet er en simulering av hvordan det kan se ut når partiklene kolliderer i nær lysets hastighet. (Illustrasjon: CERN)"
Forskerne viser særlig til den naturlige, kosmiske strålingen, som hele tiden bombarderer jorden og resten av universet.
I møtet med jorden er noen av disse strålene akselerert til større energi enn det selv LHC er i stand til.
Siden jorden ble til, kan man si at naturen allerede har foretatt rundt én million LHC-lignende eksperimenter på planeten vår.
At planeten fortsatt eksisterer, viser at heller ikke LHC vil rokke ved vår eksistens, i følge rapporten.
Må møte i retten
Det er viktig å understreke at det er liten uro å spore over eksperimentet i de etablerte forskningsmijløene.
Allerede i 2003 utarbeidet LHC en grundig sikkerhetsanalyse, som konkluderte med at eksperimentet ikke representerer noen fare for det fysiske miljøet her på jorden.
Annonse
Men det hindrer ikke at CERN, og et tilsvarende forskermiljø i USA (Fermilab) må møte i retten, og forklare hvorfor eksperimentene ikke utgjør noen fare for planeten vår.
Det er Walter Wagner, som tidligere jobbet i kjernekraftindustrien, og Luis Sancho, som har saksøkt forskermijøene, i følge MSNBC. De krever blant annet at eksperimentet utsettes, til enda flere sikkerhetsanalyser er foretatt.
Sorte hull
Faktisk vet ingen helt hva som kommer til å skje når protonene (ørsmå partikler som er mindre enn atomer) skal krasje i hverandre, med en energi som overgår den i alle andre akseleratorer.
"Partikkelbanen er 27 kilometer lang, og ligger hundre meter under bakken, på grensen mellom Sveits og Frankrike utenfor Geneve. (Illustrasjon: CERN)"
Men enkelte forskere, også ved CERN, har antydet at det vil dannes små, sorte hull.
Et sort hull er et objekt med så stor massekonsentrasjon, at ingen ting, ikke en gang lys, klarer å slippe unna.
De sorte hullene er kanskje den viktigste ingrediensen i det marerittet skeptikere som Sancho og Wagner tegner opp. De frykter at de sorte hullene begynner å vokse ukontrollert, og nærmest tygger i seg materien på jorden.
Viser til Einstein
I den reviderte sikkerhetsanalysen avvises det at det i det hele tatt vil oppstå sorte hull som følge av eksperimentet.
Forskerne viser til vel etablerte teorier om gravitasjonskraften, blant annet knyttet opp til Einsteins relativitetsteori.
Likevel avviser ikke rapporten helt muligheten for at det faktisk kan dannes sorte hull ved LHC. Men i så fall vil de bli så kortlivede, at de ikke rekker å samle stoff.
- De sorte hullene vil være mikroskopiske, og fordampe umiddelbart, i følge rapporten.
Annonse
Sært stoff
Et annet forhold som tas opp i sikkerhetsanalysen, er såkalte særklumper (strangelets). Dette navnet er gitt til en hypotetisk klump av “sært stoff”, med en helt ny oppbygging og kombinasjon av kvarker.
Skeptikerne advarer om at slike særklumper kan oppstå når protonene krasjer i hverandre ved LHC.
De frykter deretter en slags Kong Midas-effekt, ved at særklumpene vil komme i kontakt med og forvandle også vanlig materie på jorden til sært stoff.
En slik masseforvandling vil kunne gjøre at jorden ender som en slags varm, død klump.
Is i kokende vann
I sikkerhetsanalysen innvender forskerne ved CERN at slike særklumper, hvis de skulle oppstå, uansett vil bli omdannet til vanlig stoff i løpet av “et tusendels milliondels sekund”.
Effekten sammenlignes med å legge en liten klump med is i et kar med kokende vann.
Rapporten viser også til tidligere bekymringer rundt særklumper i forbindelse med en annen partikkelakselerator, nemlig Relativistic Heavy Ion Collidor (RHIC) i USA i 2000.
"Illustrasjon viser et simulert, sort hull i ATLAS-detektoren, en av fire detektorer som skal analysere partikkelkollisjonene.( Illustrasjon: CERN)"
Der ble det foretatt en studie av fenomenet, som konkluderte med at det ikke var noen fare for at eventuelle særklumper skulle begynne å omdanne vanlig stoff.
RHIC har nå også vært i bruk i åtte år, uten at noe slikt har inntruffet.
Annonse
Bare én pol
Risikoen for såkalte magnetiske monopoler har også blitt trukket fram av de som advarer mot LHC-eksperimentet.
Frykten er at partikkelakseleratoren kan komme til å danne massive partikler med bare én magnetisk ladning, altså bare enten en sydpol eller en nordpol.
Skrekkscenariet er at slike magnetiske monopoler skal kunne bryte ned protoner i jordens naturlige miljø.
For tunge
I sikkerhetsanalysen fra CERN hevder imidlertid forskerne at slike magnetiske monopoler, hvis de i det hele tatt eksisterer, vil være for tunge til å bli produsert i LHC.
Og skulle dette vise seg å være feil, og monpolene faktisk er lette nok til å bli produsert, vil heller ikke det medføre noen risiko.
Da vil de magnetiske monopolene nemlig være lette nok til å bli produsert også via den kosmiske strålingen, argumenteres det i rapporten.
Og at jorden fortsatt eksisterer, utelukker muligheten for at det finnes farlige, magnetiske monopoler som er lette nok til å bli produsert ved LHC.
Vakuumbobler
Rapporten tar også for seg advarslene mot såkalte vakuumbobler.
Det har nemlig vært spekulert i om universet ikke befinner seg i en stabil tilstand. Tanken er at påvirkningen fra kollisjonene ved LHC vil kunne få universet til å falle ned i en tilstand med lavere energi, en vakuumboble. I en slik tilstand vil vi ikke kunne eksistere.
"Både de som jobber ved CERN, og verdens befolkning forøvrig, kan bli beroliget av den reviderte sikkerhetsrapporten. CERN lover at de ikke eksperimenterer med jordens framtid. (Foto: CERN)"
Annonse
Men igjen peker CERN-forskerne på den naturlige, kosmiske strålingen. Hvis LHC ville kunne utløse vakuumbobler, ville også den kosmiske strålingen kunne gjøre det.
Men siden vakuumbobler ikke har blitt produsert noe sted i det observerbare univers, vil dette heller ikke skje ved LHC, argumenterer de.
Feil i spådommer?
Oppstarten av LHC er allerede kraftig forsinket. Men hvis alt går etter de siste planene, starter altså verdens største eksperiment i slutten av juli.
Forskeren håper å finne nye svar, blant annet på hvorfor vi og hele universet eksisterer.
Skeptikerne til eksperimentet advarer mot dommedag, men håper vel innerst inne at de tar feil i sine dystre spådommer.
