Visstnok en hel del. Fysikken gir oss nemlig ikke bare nyttige og unyttige teknologiske duppeditter. Den kan bidra til skaffe verdens fattige et godt og verdig liv, uten at kloden ødelegges. Den er uunnværlig for velferdssamfunnet i Norge, og kan gi en god del folk en kreativ, spennende og meningsfull hverdag.

- Dessuten er vår søken etter forståelse av naturen dypt menneskelig, påstår Gaute Einevoll, fysikkprofessor ved Universitetet for miljø og biovitenskap og mediekontakt for den norske markeringen av Verdens fysikkår 2005.

Alt er fysikk

- Fysikken er viktig for menneskelig erkjennelse, sier Einevoll. Et viktig element i det å være menneske er å prøve å forstå verden, og fysikken har klart å svare på mange av de store spørsmålene.

Det stemmer vel på sett og vis. Selv om mannen i gata neppe begriper den fulle betydningen av relativitetsteorien, har mange en ganske oppdatert forståelse av jordas plassering i verdensrommet, og hvordan tordenvær virker.

Denne innsikten har igjen en hel del å si for hva folk flest mener om guder og nisser og vår egen opprinnelse.

- I løpet av det 1900-tallet har vi avdekket lovene som styrer det som finnes rundt oss på jorda, forklarer Einevoll. Antageligvis en gang for alle. Vi har oppdaget de grunnleggende spillereglene for verden vi lever i.

Men trenger vi mer fysikk, da?

Ok. Så har fysikken vært viktig for dagens forståelse av verden. Men nå er altså det meste oppdaget, og lovene for tilværelsen er mer eller mindre banka. Så er det noen grunner til at nye generasjoner av håpefulle skal slite seg igjennom år med kraft og mekanikk?

En hel haug, mener Einevoll.

- Vi vet nok en del om spillereglene, men på langt nær nok om konsekvensene av dem, sier han. Dette er omtrent som sjakk. Selv om du har lært deg de grunnleggende reglene for spillet, er du langt fra noen stormester.

Den største utfordringa for det neste århundret blir visst å finne ut mer om hvordan lovene lager verden rundt oss, og hvordan vi kan utnytte dem til menneskenes beste.

- Nanoteknologi og bioteknologi er to aktuelle fagfelt hvor fysikk står sentralt, forklarer Einevoll. Dessuten ligger også nye ukjente lover og venter på oss ute i verdensrommet. Hvilke lover stod for eksempel bak det store smellet som startet universet for 14 milliarder år siden?

For egen velværes skyld

- Og så trenger vi massevis av ingeniører med fysikkunnskaper som kan sette kunnskapen ut i praksis, fortsetter Einevoll. Mye ny teknologi må utvikles og tas i bruk for at vi skal sikre et levelig liv for 10 milliarder mennesker, uten å kjøre miljøet på dunken. Vi trenger også beslutningstagere med kjennskap til hvilke muligheter og begrensninger naturen og naturlovene gir for oss.

Og ikke nok med det. Selv folk som ikke er interesserte i hva som foregår utenfor landegrensene, vil utvilsomt trenge fysikk, skal vi tro professoren.

- Hvordan skal vi for eksempel finansiere velferdsstaten Norge uten olje? spør Einevoll.

- Vi er nødt til å lage ting som utlendinger er interessert i å kjøpe, og det aller meste av eksportindustri er basert på naturvitenskap og teknologi. Og her er fysikken på mange måter selve ryggraden. Vi må satse på å selge kunnskapene våre, og uten blant annet fysikkompetanse i befolkningen vil vi være i skikkelig knipe.

Fysikken ser altså ut til å angår alle. Men for øyeblikket er den langt fra så sexy som design, medisin eller media. Ungdom i tiende klasse, med begge beina i valgets kval, er kanskje ikke så opptatt av framtidige industriarbeidsplasser. Så hvorfor skal de kaste blikket mot allmennfaglig utdanning med FY på planen?

Diger belønning

- Fordi du vil ha en godt betalt og meningsfylt jobb, for eksempel, parerer Einevoll.

- Ikke minst hvis du er ute etter et kreativt yrke. Medie- og reklamefag blir nok sett på som kreative utdanninger, men jobbene man havner i kan innebære alt annet enn nyskapning. Hverdagen til en fysiker er, stikk i strid med det mange tror, ofte preget av kreativ aktivitet.

Det er en diger belønning å hente for dem som velger fysikk, mener professoren. Men veien til herlighetene er ikke helt uten torner og skarpe stein.

- Dessverre kan du ikke bare leke deg til en utdanning i fysikk, sier Einevoll.

- I skolefaget kommer du ikke utenom å lære deg en del etablert kunnskap, og den store belønningen kommer ikke nødvendigvis umiddelbart. Fysikkutdanninga dreier seg mye om å skaffe en slags metodisk verktøykasse som du kan bruke når den virkelige jobben begynner. Dette krever tålmodighet og innsats over tid!

Kanskje finnes det for lite informasjon om at det å jobbe med fysikk er en helt annen ting enn å lære de elementære fysiske sammenhengene? undrer Einevoll.

- Kanskje har vi glemt å fortelle om belønninga ved endt utdanning? Det er i hvert fall ingen grunn til at den oppvoksende generasjon ikke skal kunne lære seg fysikk.

Noen kan mye, men alle kan litt

- Ungdom tar jo utfordringer! utbryter professoren. Bare tenk på alle som trener fotball! Det er mye slit som skal til for å bli god. Likevel møter mange opp til trening dag etter dag.

Og hva med oss som allerede har latt sjansen til å bli fysiker glippe, eller (som i undertegnedes tilfelle) rett og slett ikke har hode til avansert matematikk og kvantefysiske utregninger?

- Fysikken har jo kvalitative sider, også på høyt nivå, sier Einevoll. Du trenger ikke matematikk for å få med deg en del av hva det dreier seg om, og ha glede av hva fysikken har funnet ut.

Vi som mangler visse redskaper i verktøykassa kan med andre ord likevel skjønne en hel del av både partikkelfysikk og strengteori. Og det er i grunnen ganske fint. Kikker du teoriene litt nærmere etter i sømmene blir de nemlig riktig så fascinerende, på sitt rare, science fiction-aktige vis.