Hva er det som gir planeter, mennesker og atomer masse, og dermed tyngde? Forskerne har egentlig ikke peiling, men heller mot en elegant teori om at alle ting får sin substans i et altomspennende, usynlig felt av kosmisk sirup. Det eneste fysikerne trenger for å bevise teorien, er en bitteliten partikkel ved navn higgsbosonet.

Og nå har forskerne ved CERN i Sveits endelig sett skyggen av den, skriver fysikeren Peter Renton i Nature. Kanskje.

Avslørende eksplosjon

Avanserte regnestykker og analyser av vrakgodset etter kollisjoner mellom elektroner og andre partikler har levert de første sporene av noe som kan være et higgsboson.

- Det som er funnet er definitivt beviser for noe, men vi vet ikke helt om det er higgsbosonet, sier Peter Renton fra University of Oxford til BBC Online. Det er absolutt samsvarende med higgsbosonet, men bare en direkte observasjon kan avgjøre saken.

Krasjtest

For å jakte på den omtalte partikkelen må man ha en partikkelakselerator, som enkelt sagt er en mange kilometer lang sirkelformet tunnel under jorda. Der kan man sende stråler av elektroner og andre partikler i raserfart i hver sin retning, og se hva som skjer når de krasjer.

I det partiklene braker inn i hverandre, utløses det nemlig en hel masse energi, og så dukker det opp et helt regn av nye partikler ut av intet. Er man heldig, er en av dem et higgsboson.

Sværing?

Forskerne har allerede lett igjennom restene etter dungevis av kollisjoner uten å finne noe. Men jo større krasjet er, jo tyngre kan de nye partiklene bli, og hvis higgsbosonet er en skikkelig sluggert kan det hende man trenger noen kjempekrasj for å få det på bana.

Derfor har forskere ved partikkelakseleratoren i CERN brukt de siste årene på å lage kollisjoner med større og større fart. Mot slutten av år 2000 hadde de tynt tunnelen til det ytterste, og måtte ta seg en pause for å bygge ei ny partikkelløype.

Mens de venter på den nye akseleratoren, bruker fysikerne tida på å analysere enorme mengder data fra de siste kollisjonene. Forskere fra Gruppen for eksperimentell partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo har vært tungt inne i de kompliserte utregningene.

Og tolkningene er nervepirrende interessante. De hinter nemlig om en helt ny partikkel med masse rundt 115 gigaelektronvolt.

- Dataene antyder at det enten finnes et higgsboson med denne vekta, eller at et annet fenomen etterligner effekten til higgsbosonet, skriver Peter Renton i Nature

Tålmodighetsprøve

Det endelige svaret får vi kanskje ikke før i 2007 eller enda senere. For øyeblikket finnes det nemlig ingen partikkelakseleratorer i verden som er store nok til å lete etter et digert boson. I 2007 skal imidlertid den nye partikkelbana til CERN stå klar.

Large Hadron Collider (LHC), som den heter, vil lage kraftig nok krasj til å lete i hele området hvor higgspartikkelen kan finnes. Og klarer vi fremdeles ikke å spa den opp, kan alle våre smarte teorier om hvordan Universet henger sammen være modne for dynga.

Og det kan jo også bli spennende.

Bildene tilhører CERN.

Referanse:

P. Renton, Has the Higgs boson been discovered?, Nature 428, 141 - 144 (11 March 2004); doi:10.1038/nature02324

Lenke:

Nature: Has the Higgs boson been discovered?