I mars presenterte et team av forskere spor etter hendelser i universets første sekunder. Nå svirrer ryktene: Har forskerteamet gjort en feil som spenner bein under hele sensasjonen?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
BICEP-2, instrumentet som oppdaget gravitasjonsbølger på Scott-Amundsen-sydpolstasjonen i Antarktis. (Foto: National Science Foundation - Steffen Richter, Harvard University)
Forskningsverdenen formelig gispet da forskergruppa bak instrumentet BICEP2 annonserte sin nye oppdagelse: De hadde funnet en slags avtrykk av gravitasjonsbølger i eldgammelt kosmisk lys.
Dersom dette funnet kan bekreftes, betyr det at vi har beviser for at universet utvidet seg med vanvittig fart i sine første sekunder. Dessuten hinter det mot at vi kan befinne oss i et multivers, altså at vårt verdensrom bare er ett av utallige universer.
Men nå summer det på fysikernes ryktebørs. Noen mener å ha hørt at deler av BICEP2-teamet har innrømmet en potensielt fatal feil.
De ekstremt svake signalene i det gamle lyset kan lett forstyrres av kosmisk støv i vår egen galakse. Derfor brukte forskerne blant annet foreløpige kart over dette støvet fra en pågående kartlegging med satellitten Planck.
Nå sies det imidlertid at tolkningen av kartene var feil. Og det kan i verste fall bety at signalet fra verdens begynnelse i virkeligheten bare er støyen fra kosmisk støv.
Ikke innrømmet feil
- Ryktene sier at forskerne ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til disse forstyrrelsene fra vår egen galakse, sier astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen fra Høyskolen i Oslo og Akershus.
- Men det er for tidlig å si om det er noe i ryktene. BICEP2-gruppa har ikke offisielt innrømmet noen feil selv.
Jostein Riiser Kristiansen. (Foto: Universitetet i Oslo)
Foreløpig blir diskusjonen rundt saken bare spekulasjoner. På den ene sida kan det være gode grunner til å mistenke at forskergruppa har vært litt for kjapt ute med resultatene sine, filosoferer Riiser Kristiansen.
- Det er for eksempel flere forskergrupper som jakter på spor etter gravitasjonsbølger, og den som finner dem først kan oppnå ære og berømmelse.
På den annen sida er det ei gruppe svært dyktige og erfarne forskere som står bak BICEP2-analysene. De vet at resultatene vil bli nøye saumfart og kritisert. De har neppe langt ut noe de ikke følte seg temmelig trygge på.
Avklaring på slutten av året
Riiser Kristiansen tror vi kommer til å få en avklaring på spørsmålet før mot slutten av 2014. Da kommer nemlig resultatene fra Planck-satellittens egen jakt etter spor av gravitasjonsbølger.
Dersom disse analysene viser det samme som resultatene fra BICEP2, tyder det på at sistnevnte faktisk har sett spor fra verdens begynnelse – ikke bare kosmisk støv.
Hvis ikke, kan det være at ryktene rundt BICEP2 stemmer.
Annonse
Riiser Kristiansen mener vi også må huske at resultatene fra BICEP2 faktisk ikke er vurdert av fagfeller og publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Positivt og negativt
Dette er en ny trend innen fysikken og astronomien, og nettopp tilfellet med BICEP2 kan kaste lys over både de positive og negative sidene ved den, sier han.
- Det er veldig bra fordi forskerne da offentliggjør alle resultatene. Dermed kan en hel masse eksperter fra ulike spesialfelt diskutere og plukke i filler analysene.
Saken blir angrepet fra alle sider og alle tenkelige kritiske spørsmål blir stilt. Når et knippe fagfeller så skal i gang med å vurdere forskningsartikkelen, har de en overflod av kvalifiserte innsigelser å støtte seg på, i tillegg til sine egne.
- Jeg tror helt klart at dette gir et bedre sluttprodukt.
På den annen side kan dette føre til at dårlig funderte resultater blir oversolgt.
Kvalitetssikringa kommer etter hvert, men da kan kanskje uriktige konklusjoner ha etablert seg. Og dementiene får som regel aldri like stor oppmerksomhet som den første saken. Til syvende og sist kan dette gå ut over forskningens troverdighet.
