Gravitasjonssonde skutt opp

NASA gjennomførte tirsdag en vellykket oppskyting av Gravity Probe B. Prosjektet har vært planlagt i over 40 år, og skal teste to utrolige aspekter ved Einsteins gravitasjonsteori.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Oppskytingen fant sted én dag seinere enn planlagt på grunn av sterk vind ved Vandenberg Air Force Base i California.

Satellitten, som har en prislapp på 700 millioner amerikanske dollar, er nå skutt opp i bane ved hjelp av en Delta II-rakett.

Gravity Probe B er et av de mest grundig planlagte programmene NASA noensinne har gjennomført, og skal teste Einsteins teori med over 100 ganger større presisjon enn tidligere.

Universets struktur

Med helt ny teknologi håper forskerne å oppnå bedre forståelse av den underliggende strukturen i Universet, og få et klarere bilde av hvordan vår fysiske verden forholder seg til Einsteins generelle relativitetsteori, eller gravitasjonsteorien.

Først skal sonden gjennom to måneder med forberedelser. Deretter skal den samle inn data over 16 måneder, og resultatene er ventet i 2006. Sonden skal undersøke to aspekter ved teorien som høres ganske ufattelige ut:

Den skal fastslå hvordan jordklodens tilstedeværelse krummer tida og rommet, og hvordan jordklodens rotasjon strekker tida og rommet.

Krumming og fordreining

Den geodetiske effekten beskriver hvordan Jorda krummer tida og rommet. Du kan se for deg et laken som holdes utspent ved hjelp av de fire hjørnene, og en ball som plasseres i midten. Lakenet vil krumme seg litt rundt ballen, noenlunde på samme måte som Jorda krummer tida og rommet.

Den andre effekten, som handler om hvordan Jorda strekker tida og rommet, kalles “frame-dragging”. Einstein forutså at veldig store objekter i verdensrommet fordreier tida og rommet når de spinner - som en tornado, heter det i pressemeldingen fra NASA.

Denne effekten har faktisk aldri blitt testet tidligere, fordi den er så liten at vi ikke har hatt teknologi til å måle den. NASA skriver at byggingen av gravitasjonssonden krevde fundamentale gjennombrudd for flere typer teknologi før gjennomføringen var mulig.

Kule, teleskop og ledestjerne

Nøkkelkomponentene i eksperimentet er en snurrende kule, et teleskop og en stjerne. I satellittens hjerte er det fire gyroskoper. Et gyroskop er et instrument som ligner litt på en snurrebass. Så lenge snurrebassen snurrer, holder den stillingen - fordi den blir holdt på plass av all annen materie i Universet.

Gyroskoper er som regel laget av svinghjul, og er perfekte holdepunkter for navigasjon i et fly eller i verdensrommet. Men dersom verdensrommet krummer seg, vil gyroskopet vri seg. Krummingen forårsaket av Jorda er så liten at den er ekstremt vanskelig å måle.

Gyroskopene i Gravity Probe B er derfor ikke svinghjul, men nesten perfekte kvartskuler som svever i et elektrostatisk felt, og snurrer i et vakuum med bare 0,03 millimeters klaring til hylsterets vegger.

Sfærene er på størrelse med ping pong-baller, og ifølge NASA de rundeste objektene som menneskene noensinne har laget. De er 30 millioner ganger mer presise en noe gyroskop som har blitt laget tidligere.

Mangler

Dersom Einstein har rett, bør de klare å registrere at små mengder av tiden og rommet mangler for hver runde satellitten tar i bane rundt Jorda. For å måle banene er gyroskopenes posisjon justert etter en ledestjerne ved hjelp av et teleskop. En annen innretning måler magnetfelt og registrerer endringer i forhold til ledestjernen.

Du kan lese mer om Gravity Probe B i artikkelen Einstein oppe til sin tøffeste prøve, eller du kan besøke gravitasjonssondens egne nettsider ved Stanford University eller NASA (se lenkene under), som har mye mer om Einsteins teorier og hvordan de så skal testes.

Lenker:

Stanford University: Gravity Probe B

NASA: Gravity Probe Launched

NASA: Gravity Probe B

Powered by Labrador CMS