For 75 år siden satte professor Thomas Parnell opp et eksperiment som skulle demonstrere at bek virkelig er flytende. Han varmet opp tjærestoffet (som tidligere ble brukt til å tette båter) til det ble flytende og helte det ned i en glasstrakt med tett bunn. De neste tre årene fikk gugga lov til å legge seg til rette, før Parnell slo bunnen av, og lot den renne ut. Skjønt, renne og renne fru Blom, siden 1930 har åtte dråper falt ned i begeret under.

Nummer ni undervegs

En ny dråpe er i ferd med å forme seg under trakta ved University of Queensland, og denne gangen kan hele verden følge med. Glassmonteren hvor eksperimentet står blir nemlig overvåket av et webkamera. Mye tyder imidlertid på at det ikke blir noen fallaction på et par år enda.

Siste dråpe falt nemlig den 28. november 2000, og skal man dømme ut fra tidligere data går det gjerne åtte til ti år mellom hvert drypp. Siden Parnells bare ville vise at stoffet faktisk er flytende, brydde han seg ikke om å sette
eksperimentet i et kontrollert miljø. Derfor varierer tiden mellom dryppene med temperatur og klima. Likevel er resultatene gode nok til at forskerne kan regne ut hvor seig bek er.

Seighetsmål

Viskositet er vitenskapens mål for hvor seigt et flytende stoff er. Når forskerne skal finne viskositeten slipper de vanligvis en metallkule nedi og måler hvor lang tid det tar før den når bunnen. I bekforsøket måtte de være litt mer oppfinnsomme. Men ved å måle hvor mye bek som hadde dryppet i løpet av de første 582 månedene av eksperimentet, kom de fram til at tjærestoffet var ca 100 milliarder ganger seigere enn vann.

Vil du ha med deg den neste dråpen kan du besøke hjemmesiden til The Pitch Dropp Experiment