Laget kulelyn i laboratoriet

Forskere fra Brasil har klart å lage glødende kuler med silisiumdamp og sterke elektriske felt. Kulene spratt rundt i laboratoriet i opp til åtte sekunder.

Published
"Foto: Gerson Paiva"
"Foto: Gerson Paiva"

Forskerne ville teste en av hypotesene om hvordan kulelyn lages. Hypotesen går ut på at når lyn treffer bakken, fordamper litt av grunnstoffet silisium. Silisium finnes de de aller fleste bergarter og dermed også i jord.

Når silisiumdampen kjøles ned, dannes små dråper som samles til kuler av elektriske krefter på overflaten. Silisium reagerer lett med oksygenet i lufta, og da frigjøres energi i form av lys.

Lysbuer med jetstråler

Tidsskriftet New Scientist beskriver hvordan Antônio Pavão og Gerson Paiva fra det statlige universitetet i Pernambuco i Brasil plasserte tynne flak av silisium mellom to elektroder. Så satte de på strømmen, og sparte ikke på kruttet: 140 ampére laget en lysbue som i et lyn.

Lysbuen fordampet silisiumet, og noen ganger klarte de å lage lysende buer på størrelse med ping-pong-baller.

Lysbuene sendte ut små jetstråler som gav dem fart, eller de gav fra seg røyspiraler som antydet at de snurret rundt. Fargen var blå-hvit til orange-hvit, og forskerne anslo temperaturen til i underkant av 2000 grader.

Hull i buksene

De kunstige kulelynene spratt rundt i laboratoriet i opptil åtte sekunder, og en av dem brente hull i buksene til Antônio Pavão.

Tidligere forsøk med mikrobølger har bare klart å lage kulelyn som varte i noen millisekunder. Disse nye forsøkene har demonstrert at kulelyn-lignende fenomener kan gjenskapes i laboratoriet.

"Kulelyn har vært omgitt av mystikk og er gitt mange mytologiske forklaringer."
"Kulelyn har vært omgitt av mystikk og er gitt mange mytologiske forklaringer."

Fortsatt uløste gåter

Likevel er mange rapporter om kulelyn som ikke kan forklares utfra eksperimentene til Pavão og kollegene hans.

Japanske rapporter har beskrevet meterstore kulelyn som har vart mye lenger enn åtte sekunder. Disse kulelynene har også oppstått i godvær.

Andre rapporter forteller om kulelyn inne i passasjerkabinen i fly, som er elektrisk isolert mot eventuelle lyn utenfor.

Mikroskopiske sorte hull

Kanskje er kulelyn blitt en fellesbetegnelse på forskjellige fenomen som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Den mest fantastiske, men likevel seriøse, hypotesen om hvordan kulelyn oppstår kommer fra Pace Vandevender, en amerikansk plasmafysiker.

Han foreslo at kulelyn kan være mikroskopiske sorte hull, små mengder materie som er klemt sammen til uendelig stor tetthet i det første store smellet som skapte universet.

Slike “små svarte” vil ha enormt kraftige tyngdefelt som vil suge opp alt i sin nærhet, og lufta kan begynne å gløde når den skyter fart inn i hullet.

Noen rapporter beskriver også hvordan kulelyn har pløyd furer i jorda, og dette kan tas til inntekt for sort hull-hypotesen, som tidligere har fått omtale i New Scientist.

Lenker:

Artikkel i New Scientist