Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Et regnestykke som involverer vekta di og gravitasjonskraften, men ikke så mye mer, viser at du må klatre 622 høydemeter for å bruke opp en spiseskje, som rommer 15 gram smør, hvis du veier 75 kilo.
Et regnestykke som involverer vekta di og gravitasjonskraften, men ikke så mye mer, viser at du må klatre 622 høydemeter for å bruke opp en spiseskje, som rommer 15 gram smør, hvis du veier 75 kilo.

Hvor mange trapper må du gå opp for å nulle ut en spiseskje med smør?

Flere enn du tror, kanskje? Litt hverdagsfysikk kan by på noen aha-opplevelser.

Publisert

Vi er vant til å snakke om kalorier og kilokalorier (kcal) når vi sjekker energiinnholdet i maten vi spiser. Men på alle matvarer står også energien oppgitt i joule eller kilojoule (kJ).

Det siste er mer etter fysikernes smak. Med dette tallet og litt elementær fysikk kan du regne ut både det ene og det andre.

Det står for eksempel på en pakke meierismør at 100 gram inneholder 3051 kilojoule. Et regnestykke som involverer vekta di og gravitasjonskraften, men ikke så mye mer, viser at du må klatre 4147 høydemeter for å bruke opp all den energien hvis du veier 75 kilo.

Holder med en håndfull ligninger

En spiseskje, som rommer 15 gram smør, krever 622 meter. Det er mer enn fem ganger til toppen av de 37 etasjene i Oslo Plaza.

De samme ligningene forteller at en person på 60 kilo må opp 778 meter for å kompensere for den samme teskjeen. Veier du 90 kilo, kan du nøye deg med 518 meter.

– I fysikken er det egentlig bare en håndfull ligninger du trenger å kjenne, sier forsker Anja Røyne ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Hun har nettopp gitt ut boka Fysikk – enkelt forklart, der hun presenterer de mest grunnleggende ligningene.

– De er ganske enkle, mange av disse ligningene. Du får et svar i joule, og så kan du se på smørpakken og sammenligne, sier Røyne.

Fra én type energi til en annen

Anja Røyne er fysiker på Universitetet i Oslo.
Anja Røyne er fysiker på Universitetet i Oslo.

Energi er ikke noe som plutselig oppstår eller som plutselig forsvinner. Men energi kan overføres fra et system til et annet og omformes fra én type energi til en annen.

– I kroppen vår omdanner vi den kjemiske energien i maten vi spiser til bevegelsesenergi, sier Røyne.

Når du beveger deg oppover, endrer du din egen stillingsenergi. Det var formelen for stillingsenergi vi brukte for å regne om en skje med smør til trappemeter.

Du kan trekke fra noen etasjer fordi kroppen din også bruker noe av energien til å holde deg varm. Og til å drive alle prosessene som foregår i kroppen din uavhengig av om du går opp trapper eller ligger på sofaen. Dette kan du også ta med i regnestykkene dine, men foreløpig nøyer vi oss med endringen i stillingsenergi.

Hverdagsfysikk

Fysikk kan selvfølgelig være veldig mye mer komplisert enn å regne høydemeter for smør, men i den nye boka holder Røyne seg til den mest jordnære fysikken.

– Jeg satte grensen ved den delen av fysikken som jeg selv ikke synes er intuitiv.

– Alle de temaene jeg har tatt med i boka, er ting man kommer borti i hverdagslivet eller i den offentlige samtalen, sier Røyne, som i 2018 fikk Brageprisen for boka Menneskets grunnstoffer.

Røyne tror både studentene og videregående-elever kan ha nytte av fysikkboka til repetisjon. Men hun har hatt flere i tankene når hun har skrevet.

Illustrasjonene i Fysikk – enkelt forklart peker både over og under brøkstreken for å vise hva som er hva i ligningene. – Jeg har prøvd å gjøre det snilt, sier Anja Røyne.
Illustrasjonene i Fysikk – enkelt forklart peker både over og under brøkstreken for å vise hva som er hva i ligningene. – Jeg har prøvd å gjøre det snilt, sier Anja Røyne.

– Jeg retter meg også til folk som har hatt fysikk før, eller skulle ønske at de hadde hatt fysikk før, og som dumper borti fysikktemaer.

For eksempel en 49-åring som nesten ikke husker noe fra fysikktimene for 33 år siden. For hvordan var nå dette med energi, varmetransport og lys og sånt?

– Du får en ekstra glede når du går ute i naturen og skjønner det du ser rundt deg, sier Røyne.

– Når man diskuterer energi og klima i offentligheten, er det en fordel å kjenne til det grunnleggende i termofysikkens lover.

Noen ganger kan det være greit å vite hva energi og effekt er – og hva som er forskjellen på dem. Hva er radioaktivitet, og hvordan brukes det for å datere gamle ting?

Matte- og fysikkangst

Det at fysikken er så full av matematikk, kan være litt skummelt for enkelte av oss.

– Mange har fått en sperre på det med ligninger. Men det er ikke sånn at det bare er én bestemt type mennesker som kan klare dette og at alle andre må holde seg unna, sier Røyne.

– Det er ikke så mange ligninger som skal til. Det er egentlig veldig få sammenlignet med mange andre fag der det er utrolig mange begreper og fakta man skal holde styr på.

Mange tenker at de ikke har hode for fysikk eller matte.

– Jeg håper de som har fått den følelsen, kan puste rolig og tenke at dette er noe du kan gjøre noe med hvis du vil. Hvis du har lyst til å skjønne dette bedre, så kan du det. Det er ikke noe farlig, beroliger Røyne.

Referanse:

Anja Røyne og Linnea Vestre: Fysikk - enkelt forklart. Universitetsforlaget, 2020.