Partikkelknuseren Large Hadron Collider på forskningssenteret CERN i Sveits har klart å kollidere 10 000 partikler i sekundet med nær lyshastigheten. Dette er ny rekord.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fysikere ved CERN sier at dette markerer starten på Large Hadron Collider (LHC) som verdens kraftigste partikkelknuser, melder BBC på sitt nettsted.
LHC er bygget i en sirkelformet tunnel under det europeiske forskningssenteret for partikkelfysikk CERN i Genéve. Tunnelen har en omkrets på 27 kilometer, og anlegget er bygget for å akselerere atomkjerner til en høyere hastighet enn noensinne tidligere.
Jo høyere hastighet, desto større mulighet for å studere partikler slik de oppførte seg i de første millisekundene av universets eksistens etter “Det store smellet” - Big Bang.
Denne datasimuleringen viser hvordan Higgs-bosonet eventuelt kan komme fram i en av detektorene til LHC. Higgs-bosonet brytes ned i to stråler av andre elementærpartikler (gule linjer). (Figur: CERN)
Ennå ikke full styrke
Sist helg klarte forskerne for første gang å oppnå en intensitet på strålen av protoner som er så kraftig som LHC er bygget for.
Men intensiteten sier bare noe om hvor mange atomkjerner som kolliderer. Ennå har ikke LHC klart å spinne atomkjernene opp i den maksimale hastigheten. Det vil trolig først skje i 2013, melder BBC.
Da vil LHC slå sin argeste konkurrent blant partikkelknusere, den amerikanske Tevatron ved Fermilab i Illinois. Fortsatt produserer den høyere intensitet enn LHC.
Løse store gåter
Forskerne ved CERN håper at LHC skal kollidere kjernepartikler med så stor energi og dermed hastighet at de kan påvise en helt spesiell partikkel som fram til nå bare er beskrevet i teorien: Higgs-partikkelen.
Det er ventet at LHC vil kunne fastslå om Higgs-partikkelen finnes eller ikke. Hvis den ikke finnes, vil den grunnleggende teoretiske standard-modellen for partikkelfysikken kunne rakne.
Den engelske fysikeren Peter Higgs besøkte CERN i april 2008. Her er han fotografert foran det gigantiske ATLAS-eksperimentet, en del av LHC. Peter Higgs har gitt navn til det postulerte Higgs-bosonet, som LHC er ventet å finne hvis det eksisterer. (Foto: CERN)
Ifølge BBC håper også forskerne at LHC skal kunne forklare den mystiske mørke materien som aldri er påvist, men som må utgjøre brorparten av massen i Universet for å forklare blant annet hvordan galakser beveger seg gjennom verdensrommet.
Forskerne håper også at LHC skal klare å lage såkalte mini sorte hull.
- Da kan vi teste idéene våre om tyngdekraft, kvantefysikk og strengeteori. Det ville være mye mer spennende enn å finne et Higgs-boson, eller til og med mørk materie, sier fysikeren John Ellis til BBCs reporter Katia Moskvitch.
