James Bird ved Massachusetts Institute of Technology har oppdaget at når en boble på en væskeoverflate sprekker, så etterlater den seg en ring av mindre bobler der boblens kant var.

Bobleforskningen er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Nature.

Filmet såpebobler

Til Nature News forteller Bird at han så fenomenet mens han holdt på med et annet eksperiment, og bestemte seg for å prøve å forklare hva som skjedde.

Sammen med forskerkollegaer begynte han å blåse såpebobler gjennom et sugerør og filme det med et høyhastighetskamera.

Her kan du se en video av en sprekkende boble som lager mindre bobler. (Video: Bird et. al/Nature)

Det Bird så var at i stedet for å eksplodere, så kollapser boblens vegger ned på seg selv. Dermed fanges en liten smultring-formet luftlomme som brytes opp i det den treffer væskeoverflaten, og resultatet er en ring av nye bobler, eller datterbobler, som Bird kaller dem.

Etter å ha studert bildene satte forskerne seg ned for å lage den perfekte bobleteorien. I Nature-studien skriver de at det bare er tre faktorer som påvirker boblesprekking – overflatespenningen i boblen, tregheten i væsken og trykket på gassen som er fanget i boblen.

Når datterboblene sprekker, skytes noen enda mindre bobler opp i luften.

Avhengig av forholdene mellom disse tre faktorene kan en sprekkende boble falle sammen i to luftlommer i stedet for én og lage enda flere bobler, eller den kan falle sammen uten å lage noen bobler.

Bird har nå fått finansiering av US National Science Foundation for å fortsette sine boblestudier i enda et år.

Boblekunnskap kan nemlig brukes til så mangt, som for eksempel i glassproduksjon, klimaforskning, havforskning og ulike industriprosesser, ifølge Bird.

Referanser: 

James C. Bird et. al., Daughter bubble cascades produced by folding of ruptured thin films, Nature 10. juni 2010

Geoff Brumfield, How the bubble bursts, Nature News, 9. juni 2010

Artikkel oppdatert 25/3/2015