“Diamonds are a girls best friend” sang sexbomben Marilyn Monroe, og jeg er så enig, så enig.

Men hittil har diamanter vært forbeholdt de rike og vellykkede, og ikke hvermansen. Det kan det nå kanskje bli en slutt på, fordi amerikanske forskere har funnet en metode for å lage diamanter i laboratoriet.

De syntetisk framstilte diamantene er akkurat som vanlige diamanter, kanskje enda bedre til og med - for de er hardere og særdeles raske å lage.

Oppskrift på diamant - del 1

Det er forskere fra Carnegie Institutions Geophysical Laboratory i USA som har utviklet “diamantmaskinen”.

Dette er definitivt ikke noe å gjøre på kjøkkenbenken, men oppskriften går likevel som følger:

For det første må du ha et kammer med et krystallfrø, som er kimen til diamanten du vil lage. I kammeret putter du deretter hydrogengass og metan, som blir bombardert med ladede partikler, eller plasma.

Plasmaet får i gang en kompleks kjemisk reaksjon, hvor sluttproduktet er et “karbonregn” som faller ned på krystallfrøet i kammeret.

Denne delen av “hvordan lage diamant på labben” kalles chemical vapor deposition (CVD), eller kjemisk dampnedfall. Du skal nå ha fått en diamant med samme krystallstruktur som det lille frøet du startet med.

Oppskrift på diamant - del 2

Trinn to består av å behandle denne diamantkrystallen med høyt trykk, 50 000 til 70 000 ganger høyere enn vanlig atmosfærisk trykk, og en temperatur på nærmere 2000 °grader celsius i ti minutter.

Resultatet er en superhard diamant, minst 50 prosent sterkere enn vanlige diamanter, laget på 24 timer. Faktisk er den så hard at den ikke har sitt sidestykke når det gjelder hardhet her på jorda.

Måleinstrumentene til forskerne ble rett og slett ødelagt da de skulle måle hvor sterk og hard edelstenene hadde blitt.

Størrelsen er det heller ingen grunn til å klage på, de syntetisk framstilte edelstenene er like store som smykkesteiner.

Diamant var ikke målet

Det odde i denne historien er at forskerne bak denne metoden for å lage diamanter på laben, hevder at å lage diamanter aldri var målet.

Nei, de skulle bare se på hvordan ulike materialer oppfører seg under ekstremt trykk og temperatur.

- Vi hadde behov for store, perfekte diamantkrystaller til å lage nye klasser av høytrykksredskaper til forskningen vår, og vi bestemte oss derfor for å undersøke om det var mulig å lage disse krystallene ved CVD-metoden, sier forsker Russel Hemley i en pressemelding.

Han mener oppdagelsen, tilfeldig eller ei, nå kan brukes til å lage neste generasjoners diamantbaserte elektroniske dippedutter og kutteredskaper.

Det er finfint, men kan jeg foreslå å produsere litt diamanter til smykkebruk innimellom?

Forskningen er publisert i Physica Status Solidi.