Norge med i den største datarevolusjonen siden www
Partikkelfysikere fant i sin tid opp verdensveven fordi de trengte kjapp flyt av data. Nå starter de en ny revolusjon fordi de ikke lenger klarer å hanskes med all informasjonen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Folk flest skjønte hvor mye de faktisk trengte verdensveven først etter at den var etablert. For partikkelfysikerne var det stikk motsatt. De hadde så stort behov for veven at de måtte finne den opp.
Og nå er partikkelfysikerne i trøbbel igjen. I løpet av de nærmeste årene kommer de til å få inn så mye data fra eksperimentene sine, at datamaskinene ikke klarer å lagre eller analysere alt. Derfor har de funnet opp Grid, et nettverksystem som gjør at man kan bruke ledig lagringsplass og tenkekraft på maskiner over hele verden.
Massevis av ledig kapasitet
- Bare tenk på deg selv, oppfordrer Farid Ould-Saada ved Gruppen for eksperimentell partikkelfysikk, Universitetet i Oslo. Han har sett informasjonsproblemet på kloss hold, og koordinerer nå utviklingen av Grid i Norge, innenfor et nordisk Grid-prosjekt.
- Hjemme har du kanskje en diger PC som du bruker bare én eneste time daglig. Rundt omkring i verden finnes det ufattelige mengder datakraft som ikke blir brukt, og Grid er et system som kobler dem sammen slik at man kan utnytte all den ledige tenkekraften. Ould-Saada sammenligner Grid-systemet med det elektriske nettet.
Oppdrag over hele verden
- Når du stikker støpselet til brødristeren i stikkontakten, er du interessert i å få brødskiva ristet. Det spiller ingen rolle hvilken foss strømmen kommer fra. Slik er det med Grid også. Når du ber maskinen din gjøre en diger oppgave, sender den rett og slett ut oppdrag til andre maskiner verden over, og sammen har de nok tenkekraft til å få sakene gjort.
Virtuelt lim
Det er ennå mye som gjenstår før Grid er på beina for alvor. En av de største utfordringene er å koble alle de ledige ressursene i verden sammen, slik at de til slutt fungerer som én gigantisk, virtuell datamaskin.
For å få til det, har forskerne utviklet en helt ny type program, som skal ligge mellom programvaren på den enkelte maskin og det store nettverket av kabler og maskinvare der ute. Mellomprogrammet limer delene sammen slik at man ikke merker hvor maskinen slutter og nettet overtar.
Og nå begynner klisteret å få den rette konsistensen. Grid-systemet har allerede tatt sine første skjelvende skritt, og til alt overmål står de første fotsporene plantet i nordisk jord.
Nordiske pionerer
"(Illustrasjon: Nordugrid)"
Nordugrid er en del av Nordunet2-programmet, som har som mål å utvikle et nordisk datanettverk. I de siste 18 månedene har forskere fra Norge, Sverige og Danmark svettet over Nordugrids mellomvare, og i sommer fikk de lønn for strevet. Som noen av de første i verden kjørte de Grid i gang, og nordiske partikkelfysikere var de første som faktisk brukte systemet til daglige oppgaver.
Siden arbeidet med Nordugrid gav så gode resultater, har Nordisk Samarbeidsnemnd for Naturvitenskap bestemt seg for å forlenge prosjekt. De to neste årene skal forskerne finpusse på mellomprogrammene, og målet er å stable et brukbart nordisk Grid-system på beina innen 2005/06.
Europa hakk i hel
Det er ikke bare i Norden at Grid er et hett tema. Utover høsten skal Europas ypperste datanerder teste ut programvaren til det europeiske DataGrid prosjektet. Og Grid-feberen er ingen tilfeldighet. Store begivenheter i partikkelfysikken inspirerer nemlig til en real forskningsspurt, og det er mye som må ordnes før systemet for alvor kan tas i bruk.
Problemer
- Sikkerhet er en av de største utfordringene, sier Ould-Saada.
Annonse
Man sender tross alt en hel masse data rundt omkring i verden, og da er det viktig å ha kontroll over hvem som har tilgang til systemet. Dessuten kan det nok hende at folk ikke er interessert i å låne ut maskinkraft til et hvilket som helst formål, og dermed krever oversikt over hvilke oppgaver som deles ut.
Betaling
En annen sak er nok at mange bedrifter og privatpersoner ikke gidder å låne bort maskinene sine med mindre de får betaling for det. Foreløpig vet man ikke helt hvordan man kan ordne det heller, men Ould-Saada mener man ikke kan henge seg opp i vanskelighetene.
- Hvis man skulle løst alle problemene med verdensveven før noen begynte å bruke den, ville den ikke vært oppe ennå, sier han. Og verden trenger Grid. Det er nemlig ikke bare partikkelfysikerne som har bruk for massevis av datakapasitet.
Andre bruksområder
- Nå har mange forskere nesten informasjonsangst, forklarer Ould-Saada.
- Lass av informasjon strømmer inn fra høyteknologisk måleutstyr, og hvis vi klarer å komme til bunns i datahaugen, finner vi viktig viten om verden rundt oss, sier han.
Omfattende registreringer av atmosfæren kan for eksempel gi ny forståelse av vær og klima. Og detaljerte jordskjelvsimuleringer kan gi kunnskaper om hvordan vi skal bygge sikrere bygninger.
Medisinske forskere kan allerede ta uhyre detaljerte bilder som kan lære oss mye om kroppen og om sykdommer. Men har man ikke nok lagringsplass og tenkekraft, får man rett og slett ikke analysert alt materialet.
Astronomene, på sin side, vil gjerne overvåke himmelrommet, på leting etter asteroider på kollisjonskurs og romskip fra andre galakser. En liten titt på stjernevrimmelen en klar høstkveld forklarer hvorfor de trenger Grid til å hjelpe seg.
Ould-Saada og kollegaene på Eksperimentell partikkelfysikk mener Grid vil bli en like stor revolusjon som verdensveven var i sin tid. Og hvem vet? Kanskje folk flest etter hvert finner måter å bruke den på, som en dag gjør at de ikke kan klare seg uten.
