Det er til å bli gammeltestamentlig av. I det ørkenaktige landskapet ved Timbuktu i Mali åpner det seg hull i bakken der hete og røyk velter ut. Busker begynner plutselig å brenne - fra røttene og opp. Det brenner simpelthen under jorda.

Vulkaner?

I kolonitiden gikk franskmennene ut fra at det var vulkansk aktivitet som lå bak det merkelige naturfenomenet. Teorien var at det lå et lag magma - smeltet stein - rett under jordoverflaten, og at det var magmaen som lå bak de mystiske brannene. Problemet er bare at dette området, som ligger på kanten av Sahara-ørkenen, ikke er kjent for å ha vulkansk aktivitet.

Så i 2002 ba regjeringen i Mali om eksperthjelp. Et team under ledelse av Henrik Svendsen undersøkte fenomenet.

Forskerne regnet med å finne et udokumentert vulkansk system, og magma rett under bakken. Men etter litt varsom graving - temperaturen var opp mot 830 grader - konkluderte forskerne med at det ikke var smeltet stein, men et lag med brennende torv under jorda som ga den intense heten.

- Brannen får luft, men fordi torva som brenner ligger under et lag med leirholdig sandjord må oksygenet først trekkes gjennom dette laget. Derfor kommer oksygenet veldig langsomt til. Dette gjør at det brenner veldig langsomt, noe som begrenser hastigheten på spredningen, som er på et par centimeter i timen, sier Dag Kristian Dysthe, som var med til Mali for å grave i bakken.

Underjordisk flammehav

Graver du et hull, kommer imidlertid oksygenet til. Flammene slår opp i et blaff, så du bør være forsiktig med spaden. Brannfaren gjør det også vanskelig å studere eksakt hva som foregår under jordoverflaten. Det er i det hele tatt en god del ubesvarte spørsmål når det gjelder denne underjordiske brannen.

Det er vanskelig å anslå hvor stort brannfeltet er, eller hvor lenge det har brent. Bare det landskapet Dysthe så på en dag i Mali hadde to-tre områder på flere kvadratkilometer hver, og han mener det kan ha brent her i hundre- eller tusenvis av år.

Om natten kan man se spøkelsesaktige flammer mot nattehimmelen.

Det er med andre ord ikke så rart at lokalbefolkningen har tydd til religion og tradisjon for å forklare fenomenet.

- I landsbyen som lå nærmest dette området hadde landsbyledelsen fått beskjed fra myndighetene om at det var vulkanisme som lå bak. Men folketroen var klar på at det var onde ånder som lå bak. Tuaregene i området mener at Djevelen bor rett under jorda i dette området, og har en tradisjon på at man ikke må overnatte her. To unge tuareger som måtte tilbringe natten flyktet etter å ha sett flammer slå opp fra jorda, forklarer Dysthe.

Lite forurensning

Torvbranner av denne typen finnes også andre steder i verden, og det har vært diskutert hvor stort miljøproblem de er. Slike branner bidrar til utslipp av karbondioksid, som er en av de klimagassene man gjerne skulle sluppet ut mindre av.

- Torva i Mali inneholder relativt lite karbon, sammenlignet med forekomster i fuktigere områder. Brannenes bidrag til karbondioksidnivået i atmosfæren er nok derfor liten, sier torvforskeren Susan Page ved universitetet i Leicester i England til bladet Nature, som helt nylig skrev om de norske forskernes arbeid.

Mens en vanlig brann ikke nødvendigvis er et problem for plantelivet (tenk bare på den klassiske teknikken med å brenne ned skog for å lage jordbruksmark), er det miljøkonsekvenser ved torvbrannen i Mali som er langt verre enn karbonutslipp, påpeker Dysthe.

- Det verste er at bakken er leirholdig, og brannen er så het at jorda bokstavelig talt blir stekt. Så fra myk leirjord blir jordskorpa like hard som et leirkar, noe som gjør det umulig å få noe til å gro der, sier Dysthe.

En artikkel av Henrik Svensen og Dag Kristian Dysthe er publisert i siste nummer av Geology.