Vanskelige vulkaner

I fjor lammet Eyjafjallajökull flytrafikken. I år har Grimsvötn skapt problemer. Det moderne samfunnet blir stadig mer sårbart for vulkanutbrudd.

Publisert

Kongsbergseminaret

Kongsbergseminaret er et årlig, tverrfaglig seminar med fokus på geologi og geofysikk. Seminaret er arrangert av Physics of Geological Processes (PGP), et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo (UiO). Til seminaret inviteres 10-15 av verdens fremste forskere på sine fagfelt, samt UiOs egne forskere og studenter. Årets seminar var nummer 24 i rekka, og gikk av stabelen 11.-13. mai. Temaet var Earth Systems Challenges.

Sammenlignet med andre naturkatastrofer har vulkaner tatt relativt få menneskeliv – mellom 200 000 og 300 000 opp gjennom historien.

– Imidlertid kan selv relativt små vulkanutbrudd forårsake store økonomiske skader, og få store konsekvenser for samfunnet, sier Stephen R. Sparks.

Han er direktør for Bristol Environmental Risk Research Centre og holdt nylig foredrag på Kongsbergseminaret 2011.

Ifølge Sparks regner man med at rundt 600 millioner mennesker i dag bor mindre enn 30 kilometer fra aktive vulkaner. Dette er nær nok til at de vil bli direkte berørt av et utbrudd.

Som Eyjafjallajökull og Grimsvötn med all tydelighet har vist, kan et vulkanutbrudd i tillegg få konsekvenser selv for folk som bor tusener av kilometer unna.

Sårbare samfunn

Stephen R. Sparks
Stephen R. Sparks

– Den generelle sårbarheten i samfunnet øker i takt med at befolkningen vokser og blir mer urban, og vi blir stadig mer avhengige av stadig mer kompleks infrastruktur, sa Sparks, som trakk fram nettopp Eyafjallajökull som et eksempel på denne økte sårbarheten.

– Problemene for flytrafikken er et eksempel på en type risiko vi ikke visste om for 20 år siden. Ny infrastruktur gjør at vi må ta høyde for nye problemer, sa han etter foredraget.

Ettersom det moderne, globaliserte samfunnet blir stadig mer sårbart for små og store vulkanutbrudd, blir vulkanologenes rolle stadig viktigere, mener Sparks.

– Forskning burde være en motvekt til den økende sårbarheten. Vi må bli bedre til å forutsi når et utbrudd vil komme, hvordan det vil arte seg og hva som kan bli konsekvensene, innrømmer han.

Å forutsi det uforutsigbare

De mange som gjennom dyrekjøpt erfaring har lært betydningen av fjorårets nyord «askefast» vil nok være enige med ham i det.

I en verden hvor vi er vant til å ha tilgang til oppdaterte værvarsler på mobiltelefonen, er det nok mange som kunne ønske seg et tilsvarende vulkanvarsel.

Selv om vulkanutbrudd er vanskelige å forutsi, mener Sparks faktisk det er flere likheter mellom meteorologi og vulkanologi allerede i dag.

– Vulkaner er kompliserte ting. Risiko og konsekvenser kan være vanskelige å beregne. Det er ikke alltid mulig å forutsi et utbrudd, sier han, før han trekker parallellen til meteorologiens verden.

– Meteorologene kan forutsi ganske nøyaktig hvordan været blir i morgen, men en uke eller to fram i tid blir det straks vanskeligere. Du kan kanskje si at det sannsynligvis kommer til å regne, men ikke hvor eller hvor mye, sier Sparks.

Og for å følge Sparks’ analogi: Det kommer til å regne. Ifølge Sparks inntreffer omtrent 50 vulkanutbrudd hvert eneste år. Bare på Island er det rundt 30 aktive vulkaner, og opp gjennom historien har disse hatt 205 kjente utbrudd. Det tilsvarer omtrent et utbrudd hvert femte år siden år 900.

Kunnskap er nøkkelen

Sparks mener kunnskap er nøkkelen til å gjøre samfunnet bedre i stand til å vurdere risikoen for – og dermed håndtere konsekvensene av – store vulkanutbrudd. Jo mer vi vet om en bestemt vulkan, jo mer kan vi si om risikoen for et ødeleggende utbrudd.

Derfor jobber verdens vulkanologer iherdig med å skaffe seg bedre oversikt over de aktive vulkanene vi har rundt oss. Bristol Environmental Risk Research Centre leder blant annet det internasjonale prosjektet VOGRIPA (Volcano Global Risk Identification and Analysis).

Målet er å lage en global database over vulkansk aktivitet, som blant annet gir en oversikt over risikoen for store utslipp av lava, støv og gass.

Lenker:

Bristol Environmental Risk Research Centre

Physics of Geological Processes (PGP)