Den omdiskuterte EM-ballen fra Adidas er gjort uberegnelig med fullt overlegg. Her forteller en dansk ingeniør hva som styrer en balls ferd gjennom luften.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Europass, ballen som brukes i Fotball-EM 2008.
Man kan nesten høre ekkoet fra sin egen barndom: ”Det var ikke min skyld, det var ballen.”
Men kan man ta det på alvor når voksne målmenn, på toppen av sin landslagskarriere, sier det samme?
Ta for eksempel de erfarne målmennene Petr Cech, Edwin van der Sar og Jens Lehmann. De har alle uffet og akket seg over hvordan EM-ballen fra Adidas har et uberegnelig bevegelsesmønster, der den stryker gjennom luften og tar plutselige avstikkere.
Er dette bare en dårlig unnskyldning for ikke å stoppe skuddene, eller er det noe i det de sier?
Mange krefter i spill
Noe kan tyde på at keeperne har et poeng. Den danske ingeniøren Robert Mikkelsen fra DTU Mekanik (Danmarks Tekniske Universitet) forklarer at uansett hvordan en ball er designet, vil det være mange motsigelsesfylte krefter i spill, når den svever gjennom luften.
Foto: www.colourbox.no
Når en ball sparkes av gårde, får den en fremadrettet kraft. Samtidig vil ballen møte luftmotstand, som gjør sitt for å bremse farten, altså en kraft som trekker i motsatt retning av ballens bane.
Ballen vil også rotere i større eller mindre grad, avhengig av om overflaten er ru eller glatt, og dette vil gi ballen en kurveformet bane gjennom luften.
Formel forutsier ballens bane
I luften vil en ball få et stort trykk mot fronten, et sug på sidene i tillegg til turbulente virvler som slår fra side til side bakom. Og det er disse faktorene som bestemmer hvilken kurve ballen vil ta.
Det finnes faktisk en formel, med et tall som resultat – det såkalte Reynoldstallet – som i større eller mindre grad kan forutsi hvordan en ball vil oppføre seg gjennom luften.
For å bruke formelen, må man blant annet vite ballens hastighet og diameter, samt lufttyngde og fuktighetsnivå.
- Akkurat idet en ball blir skutt av gårde, vil Reynoldstallet være høyt, fordi ballens hastighet er høy. Det betyr at ballens bane i stor grad vil være upåvirket av vindmotstanden den møter på veien, forklarer Robert Mikkelsen.
- Men når ballens fart etter hvert avtar, vil Reynoldstallet falle, og da blir vind- og luftmotstanden plutselig en vesentlig faktor i å bestemme ballens bane.
Brudd i banen
Det er særlig endringer i virvlene bak ballen, som kan få den til å endre bane. For i takt med at ballen mister fart, så vil bakvirvlene som blafrer fra side til side bli mer uttalte.
Disse virvlene tilsvarer de bevegelsene man ser når man står på en bro og ser på hvordan vannet oppfører seg når det passerer en pillar. Da svinger vannet fra side til side.
Det samme skjer når luften passerer en ball og ender på baksiden av den. Når ballens fart reduseres, vil svingningene bli så tydelige, at de kan få innflytelse på ballens bane.
Annonse
Det er derfor man ofte ser at ballen først bryter banen sent i løpet. For eksempel rett foran målmannen, som har gjort seg klar for å gripe den.
Formler ikke nok
Men det er mer enn naturlovene som er med på å bestemme hvor mye ballen bryter sin luftbane. Ballprodusentene har også en finger med i spillet.
- Det er ikke tvil om at man kan konstruere seg fram til spesielle egenskaper, som kan gjøre en ball mer eller mindre beregnelig.
- Og det er jeg sikker på at det brukes mye tid på. Man kan for eksempel designe en ball som raskt oppnår et kritisk Reynoldstall, og derfor får en underlig bane, sier Robert Mikkelsen.
Selv om Reynoldstallet kan brukes til å gjette på ballens vei gjennom lufta, kan formelen ikke avgjøre om en ball er mer eller mindre forutsigbar enn andre, i følge Robert Mikkelsen.
Man skal også ta hensyn til andre parametre, som motstandskraften (drag force), rotasjonskraften (Magnus-kraften) og ikke minst tyngdekraften. Derfor er det viktig med eksperimentelle forsøk i en vindtunnel utstyrt med overvåkningskamera.
Med fullt overlegg
Hos danske Select, som har produsert fotballer i snart en menneskealder, er de enig med Robert Mikkelsen i at det designes baller med spesielle svev.
Produktsjef Kim Andersen er overbevist om at Adidas har laget den flagrende EM-ballen med fullt overlegg.
- Det tynne yttermaterialet hviler på et lag av skum som er bløtt, mens vi i våre baller bruker et kraftigere materiale. Det er den bløte, glatte overflaten på Adidas-EM-ballen som gjør at den blir raskere, og får et mer uberegnelig svev gjennom luften, mener Kim Andersen.
En annerledes strøm
Annonse
Markedssjef Martin Eisele fra Adidas nikker godkjennende til denne forklaringen. Han legger også til at den høye farten gir en annerledes luftvirvling bak ballen. Og det kan i noen tilfeller få ballen til å bryte banen uforutsigbart.
Ballen er spesielt glatt, fordi de 14 lappene den består av, ikke er sydd, men derimot limt sammen.
- Til gjengjeld har vi utstyrt ballen med en nuppete overflate, som ligner gåsehud eller blindeskrift. Dette gjør at ballen gir bedre grep, både på fotballspillernes støvler og på målmannens hansker, sier Martin Eisele.
Utviklingen av EM-fotballen har siden 1970 vært i hendene på Adidas, og skjer i tett samarbeid med det internasjonale fotballforbundet, FIFA.
