De fleste av oss har kanskje lagt merke til en viss herremann på 200-sedlene de siste tiårene. Noen har kanskje også lagt merke til at disse 200-lappene har fått nytt design og at den nevnte herremannen nå er byttet ut til fordel for en torsk.

Herremannen det er snakk om, er Kristian Birkeland. Han er kanskje en av Norges (og verdens?) flotteste fysikere. Norges Bank er i full gang med å fase ut den gamle 200-lappen med bilde av Birkeland. Før ansiktet hans er helt borte fra det norske pengesystemet, er det på sin plass å minnes oss selv på Birkelands utsøkte og unike bidrag til fysikken bak nordlys.

Avslørte nordlysets hemmeligheter

For så å si alle utlendinger eller utenlandske reiseoperatører i verden, er det det fantastiske nordlyset som først kommer til tankene når noen nevner Norge. Men det er ikke mange, både her til lands og i utlandet, som er helt klar over Kristian Birkelands historiske bidrag til å forstå nordlysets hemmeligheter.

Det aller meste av dagens fysiske og kjemiske forståelse av nordlyset kommer fra Birkelands arbeid. Grunnen til at selv skoleelever kan forstå nyansene i nordlyset og sette pris på dets vitenskapelige skjønnhet er på grunn av Birkelands lange og nitide anstrengelser for å forstå dette vakre fenomenet.

Birkeland var essensiell når det gjaldt å sette opp observatorier til å måle jordens magnetiske felt for å studere nordlys. Birkeland observerte at en strøm av elektroner fra et katodestrålerør som gikk mot en magnetisert terrella, altså en liten magnetisert ball som simulerte jorden, ble ledet gjennom magnetiske poler. De ble til lysende ringer rundt polene.

Han konkluderte med at nordlyset skyldes samme effekt, bare på en større skala. Birkeland kom frem til en modell hvor både positive og negative ladde ioner ble kastet ut fra solen og senere ble ledet mot jordens poler på grunn av jordens lokale magnetfelt.

Ble latterliggjort av trangsynte briter i hans tid

Teorien hans ble latterliggjort av mange veletablerte fysikere på den tiden. Dette var mye på grunn av en usedvanlig trangsynthet blant enkelte britiske geofysikere.

Disse britene mente at elektriske og magnetiske felt ikke kunne gå gjennom eller ha noen gjensidig påvirkning i vakuum. Dette ble senere bevist å være totalt feil av de virkelige ekspertene på elektromagnetisme. Selv til den dag i dag er Birkelands teorier og eksperimenter den beste forklaringen vi har på nordlyset. Den blir dratt frem i alle moderne fysikkbøker.

Dagens fysikere bruker uttrykket «Birkeland-strømmer» som en hyllest til hans arbeid.

Har satt dype spor i Norge

Birkelands elegante forskning førte til en stor bølge av studier relatert til elektromagnetisme rundt om i Norge. Heldigvis ignorerte toppforskerne i Norge på den tiden de vrange britene. Et av de beste eksemplene er den verdenskjente norske fysikeren Professor Ivar Giæver, som vant en Nobelpris i fysikk i 1973 for hans vitale arbeid relatert til halvledere og superledere.

I dag finnes det et laboratorium, ved Senter for jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, som har Giævers navn. Der utføres nøyaktige målinger av magnetismen i bergarter ved å bruke prinsippet bak superledere.

Dit kommer det forskere og studenter fra hele verden for å bruke de avanserte maskinene som finnes der. Ser man på historien til elektromagnetisme i Norge, går den direkte tilbake til Birkelands kuriøse besettelse med magnetisme.

Den eneste fysikeren med sin egen pengeseddel

Kristian Birkeland er den eneste norske fysikeren, og blant svært få fysikere i de nordiske landene  som har fått æren av å bli avbildet på en seddel. De andre nordiske fysikerne som har blitt beæret med en plass på sedler er pioneren Niels Bohr, kvantemekanikkens far, Ole Rømer, den første til å måle lysets hastighet, og Hans Christian Ørsted, pioner innen elektromagnetisme. Norge er det eneste landet i Norden som ærer en matematiker, Niels Henrik Abel, gjennom sin valuta.

En god del arbeid har nok blitt lagt ned i designet av Birkelands seddel. Den ene siden viser den magnetiserte terrellaen, plassert i et kammer. Ansiktet hans og magnetosfæren fremkommer på baksiden, men kun under ultrafiolett lys.

Ringene på seddelen har samme mønster som det magnetiske feltet forutsett av Birkeland og senere bekreftet av satellitter.

Alle disse egenskapene til seddelen har fungert som en gjennomtenkt og elegant påminnelse om Birkelands fantastiske arbeid.

Ble behandlet dårlig i sin tid

Ser man på listen over alle land i verden, er det kun et titalls land som har bilder av forskere på pengene sine. Et viktig aspekt som gjør Norge unikt er at alle de andre landene viser vitenskapsmenn som alle ble ansett som ledende innen sitt forskningsfelt i løpet av sin livstid. For Niels Abel, som var på 500 lappen i mange år, og Kristian Birkeland er situasjonen helt annerledes.

Den unge Abel levde et liv i fattigdom uten nok penger til forskningen sin og led en trist død kun 26 år gammel. Birkeland gikk gjennom en mørk periode i livet sitt og døde på mystisk vis under lite hederlige omstendigheter etter å ha fått teorien sin latterliggjort gjennom hele sitt liv. Til tross for hvordan de ble behandlet under sin tid er det en hederlig gest fra den norske stat å fremheve denne legendariske fysikeren på en slik unik måte. Jeg skulle ønske flere land i verden hadde en like åpensinnet og ikke-stigmatiserende syn på hvordan ikoner blir valgt. Lenge leve denne flotte tradisjonen!

Så bruk dine siste Birkeland-lapper til å reise ut til vakre bygde-Norge, hvor det er mindre lysforurensning. Der kan du ta et bilde av nordlyset i hans minne.