Må levere for å dra nytte av CERN

Grunnforskninga på CERN kan gi stor gevinst for norske bedrifter som griper muligheten til å samarbeide med dem. For det nytter ikke å sitte på gjerdet.
5.4 2013 05:00


De avanserte eksperimentene hos CERN, som styres fra dette kontrollrommet, krever avanserte teknologiske løsninger. Å utarbeide de i samarbeid med CERNs forskere og teknikere kan gi stort utbytte for en bedrift. Men da må de satse aktivt. (Foto: CERN)

CERN er den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning. Den består av flere laboratorier som gjør svært avansert forskning innen blant annet partikkelfysikk.

Norge er et av 20 medlemsland, og vi betaler over 150 millioner kroner i året i medlemsavgift.

Det er for å støtte opp om grunnforskning som skjer i ved laboratoriene i Sveits og Frankrike, som for eksempel ga oss det som sannsynligvis er Higgs-bosonet i fjor sommer.

Men målet med medlemskapet er også at norsk industri skal dra nytte av teknologien som utvikles ved laboratoriene.

CERN trenger en rekke produkter og løsninger for å gjøre sine eksperimenter, og en del av dem kan norske bedrifter stille med. Utvikling av produkter og ny teknologi er ofte følgegevinster av slike leverandøravtaler.

Vi har imidlertid vært på litt hæla. På de norske sidene til CERN står det å lese at ”norske bedrifter har de siste årene vært lite opptatt av å tilby sine produkter til CERN og følgelig fått liten uttelling.”

Hva skal til for å lykkes?

Susanne Åberg ved Uppsala universitet har i sitt doktorgradsarbeid sett på hvordan svenske bedrifter drar nytte av sitt samarbeid med CERN.

– De som har levert produkter og tjenester til CERN i flere omganger har vært fornøyde. Det er ikke pengene det handler om, men det at de har lært noe, enten om egne produkter eller om salgsprosessen, sier hun til forskning.no.

– Kunnskapsoverføring mer generelt gir imidlertid ikke den helt store gevinsten. Det man trenger er de langvarige relasjonene.

Selge tjenester eller hente teknologi

Det er to måter bedrifter i Norge, Sverige og de andre medlemslandene kan dra nytte av teknologiutviklingen som skjer ved CERN:

Det ene er at man vinner en konkurranse om å levere en eller annen vare eller tjeneste CERN trenger. Det kan være alt fra fiberoptiske kabler og elektronikk som tåler stråling til vakthold og kontorrekvisita.

En del er produkter en bedrift allerede har i sitt sortiment, og som de kan selge rett inn. Andre behov kan være så spesifikke at bedriften må utvikle helt nye løsninger, i samarbeid med forskerne og teknikerne hos CERN.

Den andre måten bedrifter kan ha nytte av CERN er gjennom Technology Transfer Office, som er et senter for teknologioverføring.

Teknologier som utvikles ved CERN, og som har kommersielt potensial, patenteres. Men fordi CERN er finansiert av offentlige midler, gjøres mange av løsningene likevel gratis tilgjengelig for bedrifter i medlemslandene. De kan dermed lete i databaser og finne løsninger på utfordringer i egen produksjon, uavhengig av om den er relatert til CERN eller ikke. 

Gevinst på helt uventede områder


Elektronikk som tåler forholdene i en partikkelakselerator er ikke lett å lage. I prosessen kan bedrifter oppdage ting de ikke ante var mulig.

Det er den første varianten av kunnskapsutveksling Åberg har mest tro på. Hun har intervjuet 15 svenske bedrifter som har samarbeidet med CERN på forskjellige måter.

– Bedrifter kan få en reell nytte av å arbeide med CERN og levere til dem, men nytten skapes i interaksjon over tid, sier hun.

Suksesshistoriene er klassiske for grunnforskningstema: Nytten kom på områder bedriftene ikke forventet seg.

– Jeg har sett spesielt på et datterselskap til Ericsson, og dessuten ABB. Ericsson utviklet noe delvis nytt for CERN, en ny type fiberoptisk kabel. De fortalte at i utviklingssamarbeidet lærte de seg ting om egne produkter fra CERNs teknikere som de selv ikke visste fra før, forteller Åberg.

ABB leverte på sin side et styresystem som var ferdig utviklet. Dermed tenkte Åberg det kom til å være mindre læring for dem enn for Ericsson.

– Personen jeg snakket med i ABB hevdet imidlertid at CERN visste mer om hva som skjedde på markedet enn ABB selv, fordi de også snakket med deres konkurrenter i innhentingen av anbud, sier hun.

– Blant annet visste de ansatte på CERN mer om hva bedrifter som lager produkter som kobles inn i ABBs styresystemer planla. Det gjorde at ABB kunne forutse markedet og forbedre sitt eget produkt i påvente av det.

– Teknologioverføring er tørrtrening

Kunnskapsavdelingen som skal koordinere overføringen av teknologi mer generelt har Åberg mindre tro på. Det er rett og slett for mye som skal til for at det å bruke tid og energi på å lete i databasene skal lønne seg:

– Den store markedsføringsdelen for industrisamarbeid går på nettopp teknologioverføring, men det er ikke det som gir størst effekt. Det blir litt tørrtrening, det skal så mye til for at det skal klaffe, påpeker hun.

– Rett person må finne rett teknologiutlysning, og den må kunne passe direkte inn i bedriften. Det er klart det fungerer iblant, men jeg tror ikke det er der de varige relasjonene skapes.

Kontaktpersonen essensiell

Selv i et stort maskineri er det ofte de små tannhjulene som teller.

Ifølge Åbergs analyse er et av de viktigste tannhjulene for medlemslandenes bedrifter én enkelt person, nemlig landets industrikontakt, eller Industrial Liaison Officer (ILO).

Han eller hun skal finne teknologi hos CERN som landets bedrifter kan dra nytte av, og finne bedrifter i hjemlandet som kan være riktig leverandør til utlyste oppdrag.

– I mange tilfeller har det vært denne kontaktpersonen som har lykkes. Når land som Sverige og Finland har hatt en kontaktperson som har fungert, da kan man også se at landene har fått en større andel av kontraktene, sier Åberg.

CERN bruker to kategorier for å klassifisere sine medlemmer. Et land er såkalt velbalansert om dets bedrifter får såpass mange kontrakter og oppdrag at det står i et rimelig forhold til den medlemsavgiften landet betaler. Får et land for lite igjen i forhold til innsatsen, er det underbalansert.

– Da Sverige på slutten av 1990-tallet hadde en industrikontakt som fungerte virkelig godt og som var på sitt mest aktive, ble Sverige også velbalansert, sier Åberg.

Norge utkonkurreres på pris

Den norske industrikontakten i CERN heter Ole Petter Nordahl.  Han mener det er mer enn en aktiv industrikontakt som skal til for å lykkes opp mot CERN. 


Ole Petter Nordahl

– Norske bedrifter har høy kompetanse, og er i utgangspunktet godt rustet til å levere varer og tjenester til CERN. Men avstanden til Sveits og Frankrike kan være en ulempe, og dessuten har vi utfordringer med prisnivået, sier han. 

– Vi er ute av takt med resten av Europa på pris. Det er så dyrt å produsere ting i Norge at vi har vanskelig for å være konkurransedyktige, særlig dersom leveransen krever mange arbeidstimer.

Norge har fått flere kontrakter de siste årene, sier Nordahl, selv om vi ikke er i gruppen av velbalanserte land. Det er det for øvrig bare fire av de 20 medlemslandene som er, påpeker han.

– Norske bedrifter har vært mer aktive de siste årene. Det er klart vi fortsatt gjerne skulle hatt mer samarbeid mellom CERN og norske bedrifter. Men mangelen på det skyldes hovedsakelig kostnadsnivået, og ikke at det gjøres en dårlig jobb fra verken CERNs eller Norges side, sier han.

Også teknologioverføringen mener han fungerer bedre enn det de generelle foraene kan gi inntrykk av.

– Jeg er enig i at generelle forum fungerer dårlig. Men de siste årene har det blitt utviklet en hel del mindre fora og seminarer, rettet inn mot spesifikke fagfelt hvor både industri, forskere og CERN-ansatte deltar. Min erfaring er at de kan fungere godt, sier han.

Kilde:

S. Åberg (2013) Science in Business Interaction: A Study of the Collaboration between CERN and Swedish Companies. Doktorgradsavhandling ved Uppsala universitet, disputert for den 8. mars 2013

NB: Saken er oppdatert, 5.4.13

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse