- Det 20. århundre kommer nok til å gå over i historien som århundret da vi avdekket de grunnleggende fysiske lovene, sier Gaute Einevoll.

Sammen med Eirik Newth og et sterkt lag med norske fysikere har han laget bok om dette.

2005 er verdens fysikkår. I den anledning har fysikkprofessor Gaute Einevoll og forfatter Eirik Newth satt sammen boken Naturens kode, en antologi der norske fysikere har jobbet på dugnad for å skrive om fysikk så vi ikke-fysikere kan forstå det.

- Meningen har vært å få fram de stemmene man normalt ikke hører. Mye formidling gjøres av profesjonelle formidlere og forskningsjournalister, sier Eirik Newth, som påpeker at man i utlandet har flere bestselgende fysikere som både er forskere og forfattere.

- Det meste som finnes av populærvitenskap er rettet mot barn og ungdom, mens Naturens kode er beregnet på voksne og eldre ungdommer - selv om de ikke nødvendigvis trenger å ha studert realfag, forteller Gaute Einevoll, som også forklarer tittelen på boka:

- I løpet av det 20. århundret har man avdekket “naturens kode”, denne veven av matematiske ligninger som trolig kommer til å bli stående til evig tid, sier Einevoll.

Sjakk og fysikk

“Evig tid?” Gaute Einevoll er kjent (noen vil si “beryktet”) for å påstå at vi i dag kjenner alle de grunnleggende fysiske prinsippene - selv om han ikke mener at du automatisk blir noen sjakkmester selv om du kan reglene.

Men har vi virkelig hele regelboka nå, og skal fysikerne bare skrive håndbøker og taktiske manualer framover?

- Ja, jeg tror vi har reglene for det som skjer på jorden. Vi har ikke reglene for det som skjedde rett i starten av Big Bang, og her leter man fremdeles. Men reglene vi trenger for å regne ut hvordan naturen i vår del av universet fungerer, har vi trolig.

Men for å fortsette å snakke sjakk - kan det ikke komme nye brikker, som forandrer balansen i sjakkspillet? Slik som når det gjelder den såkalte “mørke materien”, som utgjør 96 prosent av universet?

Eirik Newth synes det er bedre å snu problemstillingen på hodet:

- Det store spørsmålet er for så vidt ikke at reglene er som de er, men hvorfor de er som de er. Og om det finnes alternative måter å lage regler på som vi ikke vet om.

- Dette er en debatt som pågår - om det er noen prinsipper som underligger det vi nå kan, sier han.

Som hvis det skulle finnes en ukjent sjakkregel som kan forklare hvordan alle brikkene flytter seg med én regel, med andre ord.

Ro, ikke uro

Einevoll mener mange har feil oppfatning av hvordan fysikken forholder seg.

- Mye som skrives om fysikk skaper et inntrykk av at det er mye uro og uenighet i fysikken, og at kunnskap forkastes hele tiden. En typisk avisoverskrift er “Tok Einstein feil?”

- Men ting er egentlig motsatt innen fysikken. Det er ikke så ofte at lover forkastes, selv om man hele tiden bygger videre på den kunnskapen man allerede har.

- Det er derfor lærebøker i fysikk er ganske tynne, for det er noen få prinsipper som beskriver veldig mye. Mens i biologi og medisin er de ganske tykke, fordi det synes å være færre allmenne prinsipper.

Så at det skal komme noen ny naturkraft, er noe Einevoll ikke tror noe på.

- Ideen om en egen “livskraft”, vitalisme, står ikke sterkt lenger, sier Einevoll.

- Slike ideer finner du nå bare i new age-hyllene i bokhandelen.

Så selv om mange moderne tåkefyrster liker å slå om seg med ord som “kvantefysikk”, lar ikke Einevoll, som har jobbet med kvantefysikk i et tiår, seg ikke avskrekke av slikt.

Naturens kode lanseres i morgen. I tillegg til artikler om det som rører seg i dagens fysikk, byr Naturens kode på en del historisk stoff, og to rent biografiske kapitler som tar for seg Norges to Nobelprisvinnere i fysikk; Ivar Giæver og Lars Onsager.

Bok:
Gaute Einevoll (red.) og Eirik Newth (red.)
Naturens kode
Gyldendal
2005