I følge FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, skal valgordningen sikre hemmelig valg og at velgernes vilje kommer fritt til uttrykk.

Det skal også tas forhåndsregler slik at velgeren ikke opplever press til å gi tilkjenne hva vedkommende har stemt.

Mange har diskutert prinsippet om hemmelig valg i forbindelse med internett basert valg, eller e-valg. De to valgordningene, papirstemme i stemmelokale eller e-valg, bør også diskuteres i forhold til tilgjengelighet og prinsippet om å legge til rette for at velgerens vilje fritt skal komme til uttrykk.

Vi har gjennomført en undersøkelse om valg blant personer med nedsatt funksjonsevne i Re, Sandnes og Ålesund. Her har vi observert deltakere mens de har gjennomført et tenkt valg på en kopi av e-valgsløsningen. Dernest har vi intervjuet dem om deres erfaringer og syn på de to valgordningene.

Reise til valglokalet eller velge på nettet?

Lav grad av tilgjengelighet kan føre til at personer som i utgangspunktet ønsker å stemme, ikke deltar i valget. I tillegg til å komme seg til adressen hvor valget foregår, skal man også å ta seg fram opp trapper, gjennom dører, korridorer og inn i selve valglokalet.

For å klare dette er mange velgere med funksjonsnedsettelser avhengig av andre. Velgeren må avtale med en ledsager på forhånd, og det skal passe for begge parter. Dette medfører en ekstra barriere. Det å måtte «bruke opp» noen av de innvilgede turene man har fått gjennom TT-ordningen, ble også trukket fram som en problemstilling.

På den annen side, det å finne den rette nettadressen for e-valg var heller ikke helt intuitivt for alle deltakerne i undersøkelsen. Det ble uttrykt ønske om tydeligere informasjon om dette, både gjennom skriftlige, muntlige og nettbaserte medier. En annen utfordring oppstod i forbindelse med at e-valgløsningen krevde en javaoppgradering fra en engelskspråklig nettside.

Legitimere seg eller logge seg på?

Ved oppmøte i et stemmelokale trenger man legitimasjon, mens man trenger passord, koder og mobiltelefon ved bruk av elektronisk valg.

Vi har sett en god del tilfeller hvor velgere ikke har forstått hva de skal gjøre for å kunne stemme elektronisk. En del vil trenge hjelp for å registrere seg som MinID-bruker. De får ikke lest pinkoder, eller får ikke til å kombinere passord og pinkoder på riktig måte.

Typiske utsagn var “Hvorfor kan jeg ikke logge meg på med BankID. Det kan jeg fordi jeg gjør det ofte, og da fungerer java”. Terskelen for å bruke e-valg ville helt klart vært senket dersom påloggingsløsningene var mer brukervennlig og tilgjengelig, samt at flere var mer fortrolig med den.

Stemmeproblemer

Flere stemmelokaler har fått stemmeavlukker med mer tilgjengelig utforming enn tidligere. For eksempel skal rullestolbrukere kunne rekke fram til stemmesedlene, og hyllene med stemmesedler skal være godt og tydelig merket med storskrift og blindeskrift.

Flere kan stemme på egenhånd ved hjelp av slike stemmeavlukker. Men heller ikke slike ordninger fungerer feilfritt og i alle tilfeller.

En synshemmet deltaker opplevde at stemmeseddelen var plassert i feil hylle i forhold til merkingen og hevdet at dette kun ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det er vanskelig å bedømme hvor mange som kan ha blitt berørt av feilplasserte stemmesedler, men man kan tenke seg at synshemmede, personer med lese- og skrivevansker eller lite observante velgere generelt kan overse en slik feil.

Hva så med e-velgeren? De fleste deltakerne i vår undersøkelse klarte å avgi en partistemme uten endringer når de først var logget på. Gitt at velgeren ikke har blitt utilbørlig påvirket i stemmesituasjonen, ikke har noe ønske om å gjøre endringer på stemmeseddelen og at stemmen blir riktig registrert og talt opp, kan man antagelig si at velgerens vilje fritt er kommet til uttrykk.

Det var også noen deltakere som prøvde e-valg, men som ikke fikk det til. Dette skyldtes faktorer som at man ikke hadde lest eller forstått veiledningen, for dårlig tilgjengelighet, mangel på IT-ferdigheter eller -erfaring, eller at man ble stoppet av “en feil har oppstått”.

Personstemmer

Et av de interessante forholdene dreier seg om det å gi personstemmer.

Både det å krysse av, men spesielt det å føre opp kandidater fra andre partier på en papirstemmeseddel kan være vanskelig eller umulig for eksempel for synshemmede eller bevegelseshemmede. Disse vil være avhengig av en valgfunksjonær for å kunne gi personstemmer, og valget blir ikke hemmelig for dem.

Vi har fått høre eksempel på at man på grunn av relasjoner til valgfunksjonæren og kjennskap til dennes posisjon, har avstått fra å gi personstemmer. Personer som i teorien skulle kunne gjøre endringer på en papirstemmeseddel på egenhånd, har også uttrykt at de er redde for å gjøre en feil slik at papirstemmeseddelen blir forkastet.

Ved e-valg kan man få tekst og kandidatnavn forstørret eller opplest ved hjelp av syntetisk tale dersom har man programvare for dette. Mange dyslektikere og synshemmede har det. Ved e-valg vil man få en kontrollside som gjør at man får oversikt over de valgene man har foretatt. Man kan også stemme på nytt, noe man ikke kan i et stemmelokale.

Mange av deltakerne mente at denne måten å gi personstemmer på er enklere, og gir dem større trygghet og kontroll enn ved papirbasert valg. Dermed kan e-valg bedre mulighetene for å gi personstemmer.

Samtidig skal det nevnes at flere deltakere hadde problemer med å finne ut hvordan man skulle gi personstemmer. Det var trolig flere årsaker til dette, som manglende kunnskap om hva personstemmer er, samt mangler i forhold til universell utforming av brukergrensesnittet. Dette handler om hvordan informasjonen er presentert, størrelse og plassering av knappene man skal trykke på, gode nok kontraster og at løsningen er robust i forhold til ulike typer skjermer og hjelpemidler.

Mer selvhjulpne ved e-valg

Det høye antallet elektroniske stemmer viser at mange får til å bruke e-valg. Vi har sett forskjellige problemer, men også mange personer som er svært glade for at de nå har fått anledning til å stemme elektronisk på egenhånd.

Ingen av deltakerne oppga utilbørlig påvirkning i stemmesituasjonen som en aktuell problemstilling for seg, men dette er selvsagt et sensitivt og vanskelig tema. Dette vil bli belyst gjennom telefonbaserte spørreundersøkelser.

Vi tror at videre analyser av de tekniske og sikkerhetsmessige spørsmålene er viktig både for tilhengere og skeptikere til e-valg. Uavhengige fagmiljøer bør delta i dette arbeidet.

For en del velgere vil e-valg kunne være enklere å bruke enn papirstemmesedler i et stemmelokale, hvis hensikten er at deres vilje skal komme fritt til uttrykk når de stemmer. Et enda større fokus på universell utforming vil kunne gjøre enda flere selvhjulpne og uavhengige når de skal stemme.