Sårbar med nedsatt funksjonsevne

Kvinner med nedsatt funksjonsevne ser ut til å være mer utsatt for langvarige overgrep enn kvinner uten nedsatt funksjonsevne.

Publisert

Typer overgrep:

  • Fysiske overgrep: voldshandlinger rettet mot kroppen; slag spark, lugging eller øvrig kroppslig skade.
  • Psykiske eller emosjonelle overgrep: handlinger som skader en persons psykiske tilstand; verbale overgrep som trusler og utskjelling og ikke- verbale overgrep som isolering og utestenging.
  • Seksuelle overgrep: fysiske handlinger fra beføling til voldtekt, psykiske i form av verbale slibrigheter og kikking.
  • Økonomiske overgrep: handlinger som kan medføre tap av kontroll og rett til penger, eiendom eller arv ved at overgriper utnytter den utsatte økonomisk.
  • Institusjonelle overgrep: både intenderte og ikke- intenderte overgrep som særlig preges av forsømmelser eller neglisjeringer fra ansatte, i tillegg til de øvrige typene av overgrep.

Avhengigheten av hjelp fra andre mennesker gjør dem ekstra sårbare.

– Den nedsatte funksjonsevnen ser ut til å kunne bringe kvinnen inn en kontekst der hun blir særlig sårbar for overgrep, sier Vigdis Olsvik, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Østlandsforskning.

Olsvik har gjort en gjennomgang av eksisterende forskning om dette temaet.

Isolasjon og avhengighet

Ulike studier som måler hvor utsatte kvinner er for overgrep i et livsløpsperspektiv, viser at kvinner med nedsatt funksjonsevne er omtrent like utsatt for overgrep som kvinner generelt.

Målinger i et femårsperspektiv viser derimot at nær dobbelt så mange kvinner med nedsatt funksjonsevne har vært utsatt for overgrep.

– I utgangspunktet gjelder dette typer overgrep som både kvinner med og uten funksjonsnedsettelser kan bli utsatt for.

– Forskjellen ligger i den daglige og ofte livslange avhengigheten som kvinner med nedsatt fysisk funksjonsevne har, og som gjør dem potensielt mer utsatte for langvarige overgrep enn andre grupper, sier Olsvik.

Livslange overgrep

I en studie av omfanget av omsorgssvikt blant barn med nedsatt funksjonsevne, har man funnet at de har tre til fire ganger høyere risiko for å utsettes for omsorgssvikt enn andre barn.

Barna blir også i større grad utsatt for trakassering og mobbing av medelever.

Samtidig er de mer ensomme i skolen, og har færre kontakter med skolekamerater utenfor skolen.

Sosial status

– Den sosiale nedvurderingen som kvinner med nedsatt funksjonsevne kan oppleve, resulterer i en spesiell sårbarhet for potensielle overgrep.

– Det kan påvirke deres evne til å finne og holde på partnere og øker sjansene for at kvinnene trer inn i relasjoner med høy risiko for overgrep, sier Olsvik.

Den ujevne maktbalansen kan gjøre seg gjeldene så vel privat som overfor offentlige tjenesteytere.

Type overgrep

Kvinner med nedsatt funksjonsevne utsettes for alle typer overgrep - både fysiske, emosjonelle, seksuelle og økonomiske, på lik linje med andre kvinner.

I tillegg er disse kvinnene oftere utsatt for overgrep og forsømmelser fra ansatte i pleie- og omsorgssektoren.

– Sistnevnte er ikke bare overgrep i tradisjonell forstand, men kan også dreie seg om uintenderte forsømmelser ved at kvinnene for eksempel ikke tidsnok mottar den hjelpen de trenger, sier Olsvik.

Få søker hjelp

Kunnskapsgjennomgangen viser at relativt få av de overgrepsutsatte kvinnene med nedsatt funksjonsevne søker hjelp mot overgrepene fra private eller offentlige instanser.

De som søker hjelp er også oftere misfornøyde med den hjelpen de får.

– Det ser ut til at hjelpeinstansene i liten grad er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne og at hjelperne ikke har tilstrekkelig kompetanse til å bistå denne gruppen, sier Olsvik.

Forskningen gir foreløpig ikke noe svar på hvorfor få søker hjelp.

Hjelpetelefon

Kommunene har et ansvar for førstelinjetjenester til alle som opplever overgrep.

Undersøkelser viser likevel at kun et mindretall av kommunene har tiltak som er særskilt tilrettelagt for kvinner med nedsatt funksjonsevne.

For å sikre at de særskilte behovene til disse kvinnene blir ivaretatt, bør det, ifølge Olsvik, kreves en egen rapportering om krisesentrenes ivaretakelse av denne målgruppen.

– Et annet tiltak som bør vurderes, er en landsdekkende hjelpetelefon etter mønster av den som allerede er etablert for voldsutsatte eldre. Slike ordninger er på plass i Sverige og Danmark, sier Olsvik.

Referanse:

Vigdis Mathisen Olsvik: Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne – en kunnskapsoversikt, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne- likestillings og integreringsdepartementet, som ledd i “Vendepunkt”, Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011.