Kanskje så den gigantiske fortidsfuglen Pachystruthio dmanisensis sånn ut. (Illustrasjon: Andrey Atuchin)
Kanskje så den gigantiske fortidsfuglen Pachystruthio dmanisensis sånn ut. (Illustrasjon: Andrey Atuchin)

Denne gigantfuglen var tre ganger så stor som en struts og levde i Europa

Forskere har funnet knoklene etter en skapning som var tre ganger så tung som verdens største nålevende fugl.

Publisert

Den utdødde fuglearten, Pachystruthio dmanisensis, var egentlig kjent fra før.

Det var imidlertid ingen som hadde tatt seg bryet med å regne ut hvor stor den må ha vært, ifølge en pressemelding fra Taylor & Francis Group.

Men nå har forsker Nikita Zelenkov og kollegaene hans foretatt nettopp denne øvelsen med en knokkel som ble funnet i ei relativt nyoppdaget hule på Krimhalvøya.

Beregningene viste altså at den forhistoriske fuglen kan ha vært over tre og en halv meter høy og veid rundt 450 kilo. Den største nålevende fuglen – strutsen – er til sammenligning i overkant av to meter høy, og opptil 150 kilo tung.

Rask kjempe

Dette plasserer den forhistoriske kjempen i samme liga som de aller største utdødde fuglene, som elefantfuglen på Madagaskar og moaen fra New Zealand.

Skal man dømme ut fra formen på lårbeinet som ble undersøkt, var den europeiske kjempen relativt slank og rask, i motsetning til elefantfuglen.

I hula der beinet ble funnet, fantes det også levninger av enorme rovdyr, som kjempegepard, kjempehyener og sabeltannkatter. Fossiler etter bison og andre dyr får Zelenkov og co til å konkludere med at kjempefuglen levde for mellom 1,5 og to millioner år siden.

Kan ha møtt tidlige mennesker

De første kjente levningene av tidlige mennesker i Europa er funnet i Dmanisi i Georgia. De er trolig rundt 1,8 millioner år gamle. Hvilket betyr at det tidlige mennesket kan ha møtt en av verdens største fugler, den gangen de kom vandrende inn fra Afrika.

Kanskje.

Forutsatt, så klart, at beregningene og dateringene er riktige. For selv om forskerne har imponerende metoder for å få mye informasjon ut av lite materiale, kan de ikke se bakover i tida. Og materialet de har studert består tross alt av et enkelt lårbein.

Her er det altså snakk om mye beregning og tolkning.

Dermed er det kanskje greit å ta både høyde og vekt – og tid – med en liten klype salt.

Referanse:

Nikita V. Zelenkov m. fl., A Giant Early Pleistocene Bird from Eastern Europe: Unexpected Component of Terrestrial Faunas at the Time of Early Homo Arrival, Journal of Vertebrate Paleontology, juni 2019. Sammendrag.