Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vandrende middag? Moaen var nok blant de vanskeligere fuglene å fange, men selv de kjempene klarte ikke stå imot menneskenes jaktlyst. I dag er alle moaene utdødd. (Foto: (Bilde: Heinrich Harder/Wikimedia Commons))
En vraltende, feit fugl som ikke kan fly av gårde når noen forsøker å fange den. For fortidsmennesker må et slikt bytte vært det nærmeste man kom en gratis lunsj.
Slik sett kan livet ha vært ganske ålreit for de menneskene som satte seg i båter og reiste over havet til øyene i Stillehavet. Det er den siste delen av planeten vi mennesker befolket.
De nærmeste områdene, det vil si øyene rundt Samoa og Fiji, ble kolonisert for rundt 3500 år siden. De mest avsidesliggende øyene, deriblant Hawaii, fant vi først for omtrent 800 år siden.
Matfatet stod klart, og mellom den første koloniseringen av øyene og europeernes ankomst på 1700-tallet klarte menneskene å gjøre stor skade på den lokale fuglefaunaen:
Beregninger basert på fossilrester fra 41 stillehavsøyer viser at rundt 1000 fuglearter ble utryddet i perioden.
Det er hele to tredjedeler av alle artene som eksisterte i området, og tilsvarer 10 prosent av alle verdens nålevende fugler.
Verst gikk det ut over store, landbundne fugler, som for eksempel de mange moaene.
Hvordan beregne det du ikke vet noe om?
Forskerne fra Australia, Storbritannia og USA gjort et heftig stykke matte i den nye studien fra PNAS. De har nemlig forsøkt å finne ut av hvor mange arter som vi ikke har funnet fossiler av.
Det er ikke slik at alle arter bevares som fossiler, og alle stillehavsøyer er dessuten ikke like godt kartlagt av vitenskapen. Dermed gir ikke regnestykket ”nålevende arter minus utdøde arter vi har fossilrester etter” noe godt estimat.
Biologene Richard Duncan, Alison Boyer og Tim Blackburn har angrepet problemet fra en ny vinkel:
De har satt sammen opplysninger om hvor mange arter man faktisk har funnet på de forskjellige øyene, hvor mye forskningsarbeid som har vært gjort på dem, og dessuten opplysninger om de enkelte øyenes særpreg.
På noen øyer var artene bedre skikket til å overleve menneskenes inntog, for eksempel ved at de var små nok til å gjemme seg, eller tallrike nok til å tåle jakta. Andre øyer kan rett og slett ha huset få fugler til å begynne med, fordi mattilgangen ikke ga rom for så mange arter eller fordi øya er bitte liten.
Det er kanskje ikke så overraskende at det tok lang tid for menneskene å nå de fjerntliggende øyene i Stillehavet – her markert med gule linjer. Men da vi først nådde dit, ventet vi ikke lenge med å ta oss til rette. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset forskning.no/Per Byhring))
Opptil 93 prosent av artene forsvant
Alle disse variablene er satt sammen i en svær matematisk modell som beregner hva sannsynligheten er for at en art har levd på en øy, men ikke blitt bevart eller oppdaget.
Annonse
Det estimatet er lagt til på toppen av de kjente artene, og dermed har forskerne kommet frem til et overslag de mener er så presist som mulig – i hvert fall før noen tar seg turen ut til øyene for å saumfare dem for bein med tannbørste:
Minst 983 landbundne fugler som ikke er i spurvefuglfamilien vandret heden da Stillehavet ble befolket.
Forskerne har ikke sett på estimater for spurvefugler – den mest tallrike fuglefamilien vi har – eller for sjøfugl, men det er ikke usannsynlig at også de led under menneskets jaktbehov. Dermed er den totale utryddelsesraten antageligvis høyere i virkeligheten enn det denne studien viser.
Noen øyer ble hardere rammet av menneskenes inntog enn andre.
For eksempel ser det ut til at 93 prosent av alle landfuglene som levde på Ua Huka, en øy i Fransk Polynesia, møtte sin ende på båtfarernes spyd- og pilspisser.
Flygefugler hadde bedre odds
En del trekk var spesielt risikofylte å ha i møte med mennesker:
Fugler som ikke kunne fly hadde en 33 ganger så stor sjanse for å bli utryddet som en flygende fugl, og en art som kun fantes på én enkelt øy hadde 24 ganger så stor sjanse for å havne i historiens glemmebok.
De fleste riksene – en fuglefamilie med det latinske navnet Gallirallus – som havnet på stillehavsøyene mistet etter hvert evnen til å fly. I dag er rundt halvparten av artene utdødd.
Masseutryddelsen av stillehavsfuglene er lagt merke til verden over. Slik så kunstneren Paul Gauguin for seg at en purpurhøne fra øya Hiva Oa møtte sin ende etter at vi tok med hunder til øya. (Foto: (Bilde: Wikimedia Creative Commons))
Forskerne har forsøkt å kontrollere modellen sin så godt som mulig opp mot virkeligheten, og de fant hjelp til det på New Zealand. Ikke fra landets forskere, men fra øya selv – New Zealand er nemlig blant de best kartlagte øyene i området når det gjelder fugledød.
Da de samme variablene for Nordøya og Sørøya på New Zealand ble lagt inn i modellen, kom forskerne med utryddelsesrater på henholdsvis 23 og 22 prosent.
Faktiske feltundersøkelser på de veldokumenterte øyene har vist at 26 prosent av nordøyafuglene, og 28 prosent av fjærkreet på Sørøya, ble utryddet før europeerne dukket opp.
Forskerne kaller det en tett match med modellen, og skriver at New Zealand-eksperimentet gir god støtte til resten av resultatene deres.
Truslene fortsetter i dag
Historien fortsetter. Idag står kiwiene på New Zealand i fare for å forsvinne. (Foto: Maungatautari Ecological Island Trust/Wikimedia Commons)
Folk var altså ikke spesielt bevisste på biologisk mangfold og naturvern i hine hårde dager.
Europeernes ankomst gjorde heller ikke hverdagen noe enklere. Forskerne beskriver den moderne verdens inntok på stillehavsøyene som en masseutryddelsesbølge nummer to.
Jakten på de vaggende landfuglene fortsatte ufortrødent, og enda en ny haug arter har forsvunnet fra de spredte øynene siden den tid.
Truslene mot fuglene fortsettet for øvrig i dag.
Blant annet er de fem kiwiartene som finnes, New Zealands nasjonalfugler, alle enten sårbare, utrydningstruede eller kritisk utrydningstruede.
Kilde:
Annonse
R. Duncan, A. Boyer og T. Blackburn (2013) The magnitude and variation of prehistoric bird extinctions in the Pacific. PNAS, publisert på nett 25. mars 2013 (les sammendrag)
