Denne uka våknet mange i Norge opp til nysnø.

Naturen, som hadde våknet, ble igjen helt stille. Våren blir satt på pause.

Mange trekkfugler har allerede kommet. Noen av dem har lagt bak seg en svært lang reise.

Ta låvesvalen og den svarthvite fluesnapperen, for eksempel. Dette er arter som overvintrer i Afrika.

les også

Kjempehavørn forvillet seg til feil kontinent

Når de har reist så langt, har det tæret på kreftene. Nå er de avhengig av å spise seg opp igjen. I stedet blir de sittende å hutre på tom mage, uten tilgang på mat.

Hvordan går det egentlig med dem?

Overvåker fuglebestander

Vi spør Bård Stokke.

Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Der forsker han blant annet på fugl.

– De aller fleste klarer seg, trøster han oss med.

Stokke er NINA sin prosjektleder i en overvåkning av norske hekkefugler som NINA og BirdLife Norge og Miljødirektoratet samarbeider om. Der overvåker de hvordan det går med de vanligste fugleartene. Årlig teller de antall par i bortimot 500 ruter rundt omkring i hele Norge.

Låvesvalen forsvant

Stokke har feriested på Nordmøre, hvor han også har vokst opp.

De fuglene som trekker til Afrika, kommer gjerne ikke dit før i mai. Da er vanligvis vinteren over.

I 2020 kom det imidlertid en lang kuldeperiode med mye snø og minusgrader godt inn i mai, etter en fin april. Den varte i et par uker.

Det som skjedde, gjorde inntrykk på en som er mer enn vanlig interessert i fugl.

På gården Stokke bor på hadde flere hekkende par med låvesvaler flyttet inn disse første maidagene.

Men plutselig ble det stille.

– Det store problemet dette året var at kuldeperioden med snø var såpass langvarig og inntraff rett etter at låvesvalene returnerte fra Afrika, forteller Stokke.

Siden de er insektetere som fanger all mat i luften, er de spesielt sårbare for slike ugunstige værforhold. Med 10-20 cm snø på bakken var det nesten ingen insekter å finne.

Bestanden tar seg opp igjen

De trofaste låvesvalene var også borte i 2021, forteller Stokke.

– Ikke bare her på gården. På et større område rundt oss her på Nordmøre var det nesten ikke låvesvaler det året, forteller han.

– Vi antar det gikk hardt utover den lokale bestanden i 2020.

Men i fjor var de tilbake igjen.

– To par hekket på gården min. Fuglebestander har i mange tilfeller en bemerkelsesverdig evne til å hente seg inn igjen dersom forholdene ligger til rette, forteller han.

Noe tilsvarende skjedde med den lille gjerdesmetten i 2010.

En del av dem prøver seg på å overvintre her i Norge.

– Hvis vintrene blir lange og kalde, som den ble vinteren 2009/2010, kan bestanden gå betraktelig ned. Men etter noen år med gunstige forhold tar den seg opp igjen.

Noen arter er mer sårbare

De trekkfuglene som har flyvende insekter øverst på menyen, sliter mest når det blir snø og kulde. Da blir insektene borte.

– Da kan fuglene klare seg noen dager. Får vi sammenhengende kulde over en lengre periode, begynner det å tære på ressursene, forteller fugleforskeren.

Linerla har allerede kommet mange steder i landet.

– Den tåler mer. Den har et mer variert kosthold og kommer gjerne på fuglebrettet om det blir matmangel. De finner også små krepsdyr og insekter nede i fjæresteinene eller ved elvebredder, der det ikke er snø, forteller Stokke.

Bruker krefter på å holde varmen

Stær og vipe er blant det første som kommer til Norge når det blir vår.

Noen steder i landet er også rødstrupe, måltrost, rødvingetrost og gråtrost kommet tilbake for fullt. Gransangeren er også på vei, sammen med en rekke andre arter.

– Gransangeren er også en insektspiser, så den kan få det tøft om det blir lange perioder med kulde og snø.

Når der er kaldt trenger fuglene enda mer energi for å holde kroppsvarmen.

– Det er jo åpenbart med god grunn at alle disse artene trekker ut av landet på høstparten før vinteren kommer. De kan rett og slett ikke overleve hos oss på den årstiden, forteller Stokke.

Kan vi hjelpe dem?

Noen fugler kan flytte seg og dra til et annet sted når det blir for kaldt, forteller Stokke.

– I tillegg ser man at trekket gjerne stopper opp når det er ugunstige værforhold, i påvente av bedre vær.

Men om det er en spesielt ugunstig værtype som legger seg over et stort område, så hjelper det jo ikke å flytte litt på seg.

Noen gjør som linerla.

De kommer på fuglebrettet når de ikke finner mat et annet sted. Derfor er det fint å ikke slutte for tidlig med å mate fuglene, mener Stokke.

– For de artene som bare spiser insekter, som gransangeren, er det derimot ikke så mye vi kan gjøre for å hjelpe.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

les også

Snart kommer bokfinken tilbake. Noen av dem tar pause på Helgoland – og det er ikke bare for å få i seg næring