Kjempehavørnen er en sjelden, arktisk fugl med knallgult nebb og klør, og svart og hvit fjærdrakt.

Den kan ha et vingespenn på nesten 2,5 meter og kan bli større enn både kongeørn og havørn.

Vanligvis holder den til i Kina, Japan, Korea og østkysten av Russland.

7.000 kilometer hjemmefra

Men i starten av november dukket et rufsete eksemplar opp på østkysten av Canada. Omtrent 7.560 kilometer fra sitt naturlige miljø.

– Dette er omtrent så langt hjemmefra som den kan komme, sier Andrew Farnsworth, forsker ved Cornell Lab for ornitologi, til New York Times (NYT).

Det var Phil Taylor som oppdaget ørnen mens han betraktet noen ender i Falmouth, Nova Scotia.

– Jeg visste nøyaktig hvilken ørn det var og kunne ikke tro det, sier biologen Taylor til NYT. Han studerer fuglemigrasjon ved canadiske Acadia University.

Han varslet venner, og snart samlet fugletittere seg for å se den bortkomne fuglen.

Har kanskje vært i Texas

Kjempehavørnen har også en karakteristisk, hvit flekk på venstre vinge, som gjør at fuglekjennere kjenner den igjen lett.

I over ett år har ørnen fascinert nordamerikanske fugletittere når den plutselig har dukket opp nye steder.

Siden den først ble sett ved en motorvei i Alaska i august i fjor, har fuglen sakte vandret lenger innover på kontinentet. I juli var den i Quebec i Canada.

Og nå nylig dukket den altså opp på Nova Scotia.

Noen mener de også har sett den så langt sør som i Texas. Uansett om den har vært i Texas eller ei, har fuglen satt ny rekord i flystrekning.

Finner ikke riktig trekkretning

Dette er noe helt annet enn trekkfugler som forflytter seg over svært lange avstander, påpeker fugleforsker John Atle Kålås ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

– Så er det noen arter som plutselig dukker opp langt borte fra der de vanligvis holder til. Dette er heller ikke et uvanlig fenomen, og det gjelder også små fuglearter, skriver Kålås i en e-post til forskning.no.

Dette er enkeltindivider som ikke finner riktig trekkretning når de skal forflytte seg til vinterområdene sine og dermed havner langt fra der de vanligvis oppholder seg, forklarer han.

Men at så store arter kommer så mye ut av kurs er ikke veldig vanlig, mener Kålås.

– Dette er tydeligvis et individ som har kommet ut av kurs og som foreløpig verken finner noen artsfrende å slå seg sammen med eller har funnet veien hjem igjen, forklarer han.

Ikke hørt om lignende tilfeller

Grunnen til at vi får en så tydelig beskrivelse av dette individets forflytninger, er at den er så stor og at ornitologer nå er obs på den og kikker etter den, forklarer han.

Kålås har ikke hørt om lignende tilfeller av ørn som har streifet så langt.

– Kan det samme skje med vår kongeørn eller havørn?

Det er ikke utenkelig at slikt også kan skje med dem, mener han.

– Men dette er jo arter som vanligvis har ganske korte forflytninger mellom sommer og vinterområder, og de vil da være mindre utsatt for å komme ut for slikt, forklarer han.

Ikke uvanlig at fugler kommer ut av kurs

– Den har gjort en episk odyssé, sier Alexander Lees, som forsker på miljømangfold ved Manchester Metropolitan University i England, til New York Times. Han skrev nylig en bok om fuglers løsdrift.

Løsdrift er når en fugl kommer ut av kurs og fortsetter å drifte rundt, noen for resten av livet, på leting etter andre av sin art. Det er ikke uvanlig.

Vi kjenner til at enslige albatrosser har flydd rundt som nomader i flere tiår, på feil halvkule av jorden, forteller Lee.

Finner antakelig aldri hjem igjen

Det er vanskelig å si noe om den direkte årsaken til at denne har havnet på feil kontinent, mener Kålås.

– Det er vanlig at fuglearter søker ut av sine vanlige forekomstområder, en mekanisme som gjør at de kan finne fram til nye områder som er egnet for dem.

At noen veldig få havner veldig langt borte fra der det er artsfrender, vil da kunne bero på tilfeldigheter, mener han.

Det er ikke helt umulig at den vil finne veien hjem igjen.

– Men når den først har havnet på feil kontinent med hav på de fleste sider, vil jeg tro at muligheten for det er ganske liten, tror Kålås.

Imens følger nordamerikanske ornitologer spent med.

Som en elefant skulle vandret til Skandinavia

Andre kjempehavørner har tidligere fløyet så langt øst som til vestlige deler av Alaska, ifølge NYT. Men dette er første gang arten har vært observert så nær Atlanterhavet.

– Det er sprøtt. Det er en av disse hendelsene som gjør at du klør deg i hodet, sier Nate Swick i den amerikanske fugleforeningen American Birding Association, til NYT.

Nick Lund jobber for miljømangfold i Maine i USA.

– Dette er som om en elefant skulle vandret opp til Skandinavia fra Afrika, sier han.

Har ekstremvær skylden?

Lees forteller at løsdrift som en biologisk mekanisme kan hjelpe migrerende fugler å utvide sin rekkevidde. Det kan potensielt være en fordel når global oppvarming krymper det miljøet den naturlig hører hjemme.

Ekstremvær, som vi forventer vil øke fremover, kan også innvirke på at fugler kommer ut av kurs med hundrevis eller tusenvis av kilometer.

Referanse:

A. Lees: Vagrancy in Birds. E-bok. Bloomsbury Publishing.