Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Vipa har en sterk og karakteristisk sang. Når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant.

Færre fugler gir mindre fuglesang

Fuglesangkoret blir svakere og mindre variert mange steder. Det får betydning for folks helse.

Fuglesang er en viktig del av det naturlige lydlandskapet som omgir oss. Men hva om fuglesangen svekkes, og noen steder stilner?

En ny, internasjonal studie tyder på at akkurat det er i ferd med å skje mange steder.

Nedgang i fuglebestander og endringer i artenes utbredelse fører til at fuglesangen som ringer våren inn, blir stadig svakere og mindre variert i deler av Europa og Nord-Amerika. Det kan ifølge forskerne ha betydning både for folkehelsa og vårt engasjement for naturen.

– Naturlige lyder, og kanskje spesielt fuglesang, gir mange ro i sjelen. Fuglesangen øker vår bevissthet til omgivelsene rundt oss, sier forsker John Atle Kålås i NINA.

Gjenskaper historiske lydlandskap

I løpet av de siste tiårene er det mange steder dokumentert nedgang i lokale fuglebestander og endringer i artsfordeling. Noen arter forsvinner, andre kommer til.

Hvordan påvirkes lydlandskapet av disse endringene? Det ville en gruppe forskere, ledet fra University of East Anglia (UEA), finne svaret på.

Historiske lydopptak er imidlertid mangelvare, og dermed blir det også vanskelig å påvise de faktiske endringene.

Forskerteamet har derfor utviklet en ny teknikk for å gjenskape historiske lydlandskap. Teknikken kombinerer data fra 25 år med fugleovervåking med lydopptak fra databasen Xeno Canto som samler lydopptak av fuglearter fra hele verden.

De akustiske egenskapene til disse lydlandskapene er tallfestet ved hjelp av indekser som gjenspeiler mangfoldet, variasjonen og intensiteten til lydbildet som helhet.

Ikke overraskende viser resultatene at i områder med en betydelig nedgang i antall fugler, har også fuglesangen blitt svakere og mindre variert. Størst er nedgangen i Storbritannia, Nederland, Belgia, Frankrike og Finland.

Men fullt så enkelt er det likevel ikke. Blåstrupens intrikate sang er veldig ulik fiskemåkens skrik, og kompleksiteten i lydlandskapet påvirkes deretter.

Fugleovervåking i Norge

NINA har sammen med BirdLife Norge bidratt med norske overvåkingsdata inn i studien.

Forskerne finner ingen entydig nedgang for fuglesangen i Norge. Det skyldes delvis at vi kun har overvåkingsdata fra de siste ti årene.

Sammenliknet med mange andre Europeiske land har vi en relativt nyetablert hekkefuglovervåking. Den landsdekkende overvåkingen, TOV-E, ble etablert i perioden 2005-2010. Dette omfatter cirka 500 områder som er tilfeldig fordelt over hele landet med totalt cirka 9000 tellepunkt. Prosjektet som finansieres av Miljødirektoratet følger bestandsutviklingen til våre vanligste fuglearter som hekker på land.

I perioden 2007-2018 har det vært en reduksjon i fuglesangen i 35 prosent av telleområdene, stabilt i 20 og en økning i 45.

– Vi finner den største endringen i kulturlandskapet. Her er fuglesangen redusert i løpet av studieperioden. Vipa, for eksempel, har en sterk og karakteristisk sang, og når en slik art blir borte vil lydlandskapet endres markant, sier Kålås.

Følge med på endring over tid

I følge Kålås er det viktig å opprettholde slike overvåkingsserier over tid for å kunne fange opp eventuelle endringer.

Uten dokumentasjon tilbake i tid kan vi bli blinde for de endringene som faktisk skjer, og tro at den nye situasjonen er normalen.

Hvilke endringer vi ser over tid kommer an på sammenlikningsgrunnlaget. Dagens lydlandskap er allerede degradert sammenliknet med tidligere år. Ved å gjenskape historiske lydlandskap og se på endringene over en lengre tidsperiode får forskerne et riktigere bilde av situasjonen.

Referanse:

C. A. Morrison, J. A. Kålås mfl.: Bird population declines and species turnover are changing the acoustic properties of spring soundscapes. Nature Communications, 2021. Doi.org/10.1038/s41467-021-26488-1

Powered by Labrador CMS