Ingen ko-ko her i gården. Dette er nemlig en hunngjøk. Hennes kuik-kuik-kuik kan være et ledd i en slu strategi for å lure småfuglene i fosterhjemmet. (Foto: D. Yakubovich, Shutterstock / NTB scanpix)
Hvis du går en tur på stien for å søke skogens ro, kan det hende du plutselig hører fra lien en gjøk som sier kuik-kuik-kuik.
Hunngjøken tar nemlig ikke hensyn til at linjene i sangen skal rime. Det er bare hannen som galer den klassiske ko-ko-lyden.
Når hanngjøken galer er det for å markere revir. Nå har forskere ved Universitetet i Cambridge funnet ut at hunnens mindre kjente lyder kan være en viktig brikke i artens foreldrefalskneri.
Redd for å bli spist
Rørsanger mater gjøkunge. (Foto: Per Harald Olsen, Creative Commons BY-SA 3.0)
Små rørsangere fikk høre opptak av gjøkhannens ko-ko, hunnens kuik-kuik-kuik, spurvehaukens litt lignende kiii-kiii-kiii og en ufarlig duelyd.
Redene til rørsangeren er populære blant gjøker som jakter på fosterforeldre til eggene sine, og de reagerte med økt årvåkenhet både på spurvehauken og hunngjøken. Hanngjøken og duene ble fullstendig ignorert.
Hunngjøken bruker særlig denne lyden etter at hun har lagt fra seg egget. Forskerne skriver i en pressemelding tror det er for å lede oppmerksomheten mot en annen fiende, nemlig hauken.
Først kommer hun altså seilende forkledd som en rovfugl og skremmer småfuglene bort fra redet. Når hun drar sin vei, sørger hun for at offeret fortsatt tror det er en hauk den må passe seg for. Lettet over ikke å bli spist legger de kanskje ikke merke til det fremmede egget i kurven.
Forskerne gjennomførte samme eksperiment på blåmeis, en fugl som ikke er plaget av gjøkens alternative oppdragelse. Også de reagerte med angst og beven både på hunngjøk og spurvehauk.
Gjøkesvindelen er altså mye mer avansert enn bare å slenge fra seg et egg i et fremmed rede. Her på forskning.no har vi også skrevet om hvordan småfugler blir skremt fordi de forveksler gjøkens fjærprakt med spurvehaukens. De rømmer redet, som ligger åpent for angrep fra en verpeklar gjøk.
Kan ta igjen med tiden
Så hva skal en liten rørsanger gjøre? Den må nok smøre seg med tålmodighet og la evolusjonen finne mottrekk.
Det pågår nemlig en evig kamp mellom gjøken og dens utvalgte vertsfamilier.
For eksempel har noen lært seg å kjenne igjen eggene og sparke dem ut av redet. Det hjalp lite da gjøken svarte med å legge egg som lignet enda mer på småfuglens egne. De ruger fram egget og mater ungen selv om den sparker alle dens egne unger over redekanten.
Men noe er kanskje på gang. I Australia finnes det en fugl som har funnet en utvei. Alvesmetten Malurus cyaneus, en slektning av gjerdesmetten, har nemlig skjønt at det er noe galt når de plutselig bare har én unge å fø på. Så de forlater den og lar den sulte i hjel.
