I 2023 var en halv milliard fjørfe avlivet eller døde på grunn av smitte, og sykdommen har herjet hos en større variasjon av ville fuglearter enn tidligere.
Blant annet ble krykkjer i Nord-Norge hardt rammet av viruset i fjor.
Det siste i utviklingen er at H5N1 stadig dukker opp i fjøs i USA. Viruset sprer seg i økende grad blant kyr.
Tykk melk full av virus
Fugleinfluensa blant melkekyr ble oppdaget i Texas mars i år etter at veterinærer meldte om syke dyr.
Smittede kuer mister appetitten, de produserer mindre melk, og melka blir tykk og misfarget.
Til nå er det oppdaget fugleinfluensa i 168 besetninger i flere stater.
Melk fra infiserte kuer inneholder et «astronomisk antall» viruspartikler, meldte Nature i juni. Det kan forklare hvorfor det er funnet rester av virus i en av fem prøver av melk i USA, som omtalt av blant andre BBC.
Virusene blir imidlertid uskadeliggjort av pasteuriseringen, og det er fremdeles trygt for amerikanere å drikke melk.
Smitten ser ut til å spres hovedsakelig ved at kuer deler melkeutstyr og ikke via luft.
I en test ble det funnet inaktiverte viruspartikler i en av fem prøver av melk i USA.(Foto: AP Photo/ Matt Rourke)
Elleve tilfeller
Det er kjent at fire mennesker i USA er smittet etter å ha vært i fjøset. To fikk røde og irriterte øyene, mens en fikk luftveissymptomer i tillegg, ifølge The New York Times.
I tillegg er sju mennesker smittet etter å ha vært i kontakt med syk fugl i USA.
Viruset spres ikke fra menneske til menneske.
Det er foreløpig lite sannsynlig, men ikke umulig at viruset kan utvikle seg og lettere hoppe til mennesker. Det kan gi opphav til en ny influensapandemi. Helsemyndigheter er derfor på vakt.
50 prosent dødelighet
Annonse
Fugleinfluensa av typen H5N1 ble oppdaget i gjess i Kina 1996. Året etter ble folk i Hongkong smittet. 6 av 18 døde.
Siden har H5N1 skapt sykdomsutbrudd hos ville fugler nå og da, og etablert seg i besetninger av fjørfe i Asia, Afrika og Midtøsten.
Det er registrert 889 tilfeller av smitte til mennesker siden 2003. Halvparten døde av sykdommen.
Dyr som er nærmere i slekt med oss
Folkehelseinstituttet har nylig publisert en risikovurdering i lys av fugleinfluensautbruddet blant kyr i USA.
– Vi ser på dette med noe bekymring, da det er nytt at vi har vedvarende smitte med disse virusene hos pattedyr, sier Olav Hungnes, ekspert på influensa ved Folkehelseinstituttet og kontaktperson for WHO nasjonalt influensasenter.
– Du har en situasjon der viruset får trent seg på å smitte i dyr som er nærmere i slekt med oss. De tilpasningene som skjer, kan også være tilpasninger til å smitte mennesker.
Videre er melkekyr er i nærkontakt med mennesker daglig. Hvis viruset blir bedre på å smitte oss, får det mange sjanser til å ta spranget over, forklarer Hungnes.
Passer tilfeldigvis til celler i jur
Folkehelseinstituttet oppsummerer i risikovurderingen at utbruddet i fjøs i USA er omfattende, økende og noe uavklart.
Det er lav risiko for at viruset skal begynne å smitte mellom mennesker. Men risikoen er noe økende jo lengre utbruddet blant kyr pågår, og ikke neglisjerbar.
Annonse
Viruset er foreløpig dårlig utstyrt for å spre seg blant mennesker. Dette har ikke endret seg hittil.
– Dette viruset passer først og fremst til å smitte fugl. Tilfeldigvis passer det også til å smitte kyr, særlig i kjertelvev i jurene. Både inngang og utgang ser ut til å være der, sier Olav Hungnes.
Viruset er ikke tilpasset å smitte oss i nese og svelg, slik som vanlig influensa.
– Det passer litt bedre til å smitte på øyeslimhinnen, men også innerst i lungene. Det siste er grunnen til at mange av de smittede opp gjennom årene har blitt så alvorlig syke.
I senere tid har det vært få tilfeller av alvorlig sykdom, særlig i Vesten.
– Vi ser at de som har blitt smittet nå i USA gjerne har fått det på øyeslimhinnene.
Smitter fugl via avføring
Hvis viruset skal være en epidemi-trussel, må det begynne å smitte oss på slimhinner i øvre luftveier.
– Det går an å presse viruset til å bevege seg den veien i forsøk. Men vi har i veldig liten grad sett at det skjer i naturen, sier Hungnes.
Smitten blant melkekyr åpner imidlertid for et scenario der viruset får trent seg på det.
– I tillegg til
at kyr har celler som er mottakelige for fuglevarianten av viruset i juret, har de også mottakelighet for virus som passer til mennesker i det samme vevet.
Et virus med bredere repertoar kan trives enda bedre i juret hos kyr og samtidig få lettere innpass i våre øvre luftveier.
Annonse
I naturen smitter fugleinfluensavirus først og fremst mellom fugl som lever ved vann og hovedsakelig via avføring. Det setter seg i mage og tarm.
– Det er litt mer blandet når viruset kommer på avveie i andre fugleslag, som på hønsefugl, sier Hungnes.
Da kan det også spres via dråpesmitte og luftveier.
– Dyrehelseproblemet har oppstått når dette viruset går på fugl det ikke hørte hjemme hos. Det er noe som oppstod da mennesker laget en økologisk situasjon med store tette hønseflokker der virusene ble premiert for å utvikle seg mot å bli aggressive hos hønsefugl.
Kommuneansatte samlet inn døde pelikaner på en strand i Lima i Peru etter utbrudd av fugleinfluensa.(Foto: AP Photo/Guadalupe Pardo)
Fugledød
Smitten blant ville fugler har roet seg litt, men er ikke over.
– Vi har heldigvis hatt ganske lite i Norge i år i forhold til på samme tid i fjor. Da hadde vi forferdelige utbrudd hos sjøfugl, særlig blant krykkjer i Øst-Finnmark, sier Hungnes.
– Fjoråret var et skrekkelig år også i Amerika, da disse virusene krøp til Sør-Amerika. Det gikk med mange sjøpattedyr i tillegg til fugl.
Minst en halv million fugl og 50.000 sel og sjøløver døde i Sør-Amerika, ifølge Reuters.
– Det var veldig få tilfeller av smitte til mennesker i den forbindelse. Men det var en økologisk katastrofe. Frykten er at dette skal gå ut over virkelig sårbare bestander, for eksempel i Antarktis, sier Hungnes.
En rekke andre dyreslag enn fugl har blitt sporadisk syke av viruset. Rovdyr spiser syke og døde fugler og kan bli smittet. Rev, hund, bjørn og oter, er blant dyr som har fått fugleinfluensa. I 2022 og 2023 var det et utbrudd blant pelsdyr i Spania og Finland.
Hos mennesker har halvparten med bekreftet smitte av H5N1-fugleinfluensa siden 2003 dødd.
Annonse
– Vi er ikke sikre på om det i bakgrunnen finnes mange tilfeller som har vært milde og som ikke har blitt oppdaget, sier Hungnes.
– Der man har undersøkt, er det ikke påvist mange flere som har vært smittet
Hvor farlig blir fugleinfluensa om viruset begynner å smitte effektivt blant folk?
Det er veldig vanskelig å svare på, sier Hungnes.
– Det er en sammenheng mellom hvilket vev viruset smitter, og hvilken sykdom det gir.
– Hvis viruset skulle flyttet fokuset fra å smitte dypt i lungene til å smitte først og fremst i øvre luftveier, ville man vente at viruset blir mindre sykdomsfremkallende.
Hvis viruset derimot sier «ja takk begge deler», får man et større problem, sier Hungnes.
– Det er uklart om viruset vil gi mildere sykdom om det blir mer smittsomt. Man kan håpe at en tilpasning til mennesker vil gi et mindre aggressivt virus.
Foreløpig ser det ikke ut til at viruset i kyr er noe snillere enn før.
Halvparten av kattene ved en gård i Texas døde etter å ha drukket virusholdig rå melk. Viruset angrep lunger, hjerne, hjerte og øyne. Noen ble blinde, ifølge Ars Technica.
– Katter på gårder som drakk upasteurisert melk ble akkurat like syke som katter og rev som er smittet andre steder, sier Hungnes.
Har gjort forberedelser i lang tid
Er Norge og verden forberedt på en eventuell ny influensapandemi?
– Influensapandemi-beredskap har det vært jobbet med i flere generasjoner, sier Hungnes.
– Fugleinfluensavirusene som pandemitrussel har vi jobbet med siden 1997.
Arbeidet fortsetter, nå med nye erfaringer fra covid-pandemien.
Hva med vaksine? Må det lages en ny, eller kan vi ta utgangspunkt i de vanlige vaksinene for sesonginfluensa?
Her jobber det på begge fronter, sier Hungnes.
– Det arbeides med å utvikle influensavaksiner som virker bredere mot alle slags influensavirus.
Men det er ennå langt fram til en slik universell influensavaksine.
Videre er planene klare for å stille om produksjonen av sensong-influensavaksinen til et bestemt utbruddsvirus. Det ble gjort i 2009 da vi hadde svineinfluensapandemien, sier Hungnes.
– Mange land, inkludert Norge, har anskaffelsesstrategier for slike vaksiner. Men det tar noen måneder å få dem, og slike pandemier kan utvikle seg veldig fort.
Da vil vi kanskje måtte bruke lignende tiltak som under covid for å flate ut smittekurven til vaksinen er klar. Tiltakene vil blant annet avhenge av hvor alvorlig sykdom viruset gir.
Influensa forsvant nærmest i to år da samfunnet stengte ned under covid-pandemien.
– Samtidig hadde det høye kostnader for samfunnet og den enkelte å gjøre disse tiltakene. Man vil tenke seg godt om før de settes i gang igjen.
