Dyr viser at de er gode til å slåss for eksempel ved å blottlegge skarpe tenner. Gjør vi mennesker noe av det samme med våre sinnagrimaser? (Foto: Colourbox)
Fryktinngytende sinte fjes
Noen forbinder sinte ansikter med fysisk styrke. Det kan forklare hvorfor vi blir redde når andre er rasende, mener forskere.
Senkede øyenbryn, hevede kinnbein, utspilte nesebor. En munn som løfter seg oppover, sammentrukket med vrengte, tynne lepper. Haken skjøvet opp og fram.
Vi kjenner igjen et sint ansikt når vi ser det. Det er ganske likt hos alle mennesker, på tvers av kulturer. Selv barn som er født blinde får lignende uttrykk når de er sinte.
Men hvorfor gjør vi slike grimaser?
Viser styrke
Det ville forskere ved University of California i USA og Griffith University i Australia finne ut.
De plukket ut sju muskelbevegelser som er vanlige når et fjes trekker seg sammen i sinne.
Datamanipulerte ansikter ble vist fram til deltakerne i studien. I to eksperimenter deltok henholdsvis 141 og 132 studenter.
Forskerne tok for seg én muskelsammentrekning av gangen, og spurte deltakerne om hvordan de oppfattet personen på bildet.
Ett fjes kunne for eksempel ha rynkede øyenbryn, det andre hevede øyenbryn.
Ingen av ansiktene framsto som sinte, men de fleste oppfattet det som at personen på bildet med øyenbryn trukket godt nedover, var fysisk sterkere.
Har en funksjon?
Forklaringen på et sinna ansikt er dermed at det er ment å virke truende på andre, konkluderer forskerne.
De er ikke de første forskerne som har tenkt disse tankene. Men de mener å ha vist denne sammenhengen for hver enkelt ansiktsbevegelse.
Det kan være tilfeldig at vi ser akkurat slik ut når vi er sinte.
Men fordi hver grimase vi gjør frambringer en bestemt assosiasjon, kan det sinte ansiktet ha en funksjon, mener forskerne.
Det er en måte å vise at vi er sterke på, og at vi derfor kommer til å vinne en konflikt.
Forskerne spekulerer på om muskelsammentrekningene er tegn på for eksempel et bra oksygenopptak, og at vi evner å bite fra oss, bokstavelig talt.
Apene og oss
Dyr viser at de er gode til å slåss for eksempel ved å blottlegge skarpe tenner.
Dette har trolig evolusjonen sørget for å videreføre hos mennesker, mener evolusjonspsykologene som står bak studien.
Men de har bare studert noen personer i USA og Australia, så de vet ikke om folk i andre deler av verden tenker det samme.
Dermed blir det vanskelig å knytte dette til noe universelt menneskelig, eller et resultat av evolusjonen.
Referanse:
Sell, A., m.fl.: The human anger face evolved to enhance cues of strength. Evolution and Human Behavior, vol. 5, nr. 5, september 2014.
