Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

– Når du har passert en uke i ekspedisjonen, så blir du mer og mer til stede i nuet. Da er du til stede med de du er på tur med, og i naturen, sier Vegard Ulvang.
– Når du har passert en uke i ekspedisjonen, så blir du mer og mer til stede i nuet. Da er du til stede med de du er på tur med, og i naturen, sier Vegard Ulvang.

Lykkeforsker: – Den tyngste turen kan bli den fineste du får

Ekspedisjoner byr på både utfordringer, ubehag og magiske øyeblikk. Men kan den egentlige grunnen til at vi elsker ekspedisjonslivet være at vi finner ro i oss selv?

Ute i naturen blir vi en del av noe større. Storslått natur gjør noe med oss. Det uvesentlige faller bort. Livet forenkles. Vi finner ro.

Et «osean av urokkelig ro», som Knud Rasmussen, en dansk-grønlandsk polarforsker sa om innlandsisen på Grønland.

Kanskje er det nettopp dette vi alle lengter etter å finne?

– Når det har passert en uke i ekspedisjonen, så blir jeg mer og mer til stede i nuet. Til stede med de man er på tur med, og i naturen, sier Vegard Ulvang.

Ulvang har vært på utallige store ekspedisjoner, deriblant UiT Norges arktiske universitets formidlingsekspedisjon over Grønland, 2022. Han er tidligere langrennsløper og leder av FIS, Det internasjonale skiforbundets langrennskomite.

Ulvang sier at hjemme sitter vi ofte på mobilen og kommuniserer med de som er langt unna, mens vi er med de som er nært.

– Da er man ikke til stede der man er, mener han.

Vegard Ulvang, tidligere langrennsløper og leder av FIS Det internasjonale skiforbundet sin langrennskomite.
Vegard Ulvang, tidligere langrennsløper og leder av FIS Det internasjonale skiforbundet sin langrennskomite.

Å jobbe mot mål

En større ekspedisjon krever mye forberedelser, planlegging, og trening. Det er nettopp kombinasjonen av et viktig mål og en vellykket planlegging som kan gi mening og glede, ifølge Joar Vittersø, professor i samfunnspsykologi ved UiT.

Vittersø har forsket på lykke i en årrekke.

– Å sette seg mål er viktig. I psykologien betyr et mål noe som er verdifullt, noe vi ønsker oss. Når vi oppnår målet, får vi en belønning av hjernen, et kjemisk signal som vi opplever som en følelse av lykke og tilfredshet. Men for å nå målene må vi gjennomføre en plan, og planer har sin egen mentalitet, som er nokså forskjellig fra måloppnåelsens mentalitet, sier Vittersø.

Han forklarer at planer handler om de strategiene, ferdighetene, kunnskapen, og teknologien som gjør det mulig å komme til målet. Når vi gjennomfører en plan er vi aktive, når vi oppnår målet er vi passive.

Det er nettopp den aktive fasen som gir muligheter for mestring. Målet er likevel viktig, for det gir aktivitetene mening og gjør dem verdifulle.

Dette er viktig for å forstå de som jobber mot et mål.

– Langvarige eller komplekse planer kan gi mye mestringsfølelse og særegne opplevelser. Etter å ha gått lenge på innlandsisen på Grønland, kommer man inn i en rytme, og denne rytmen gir andre gleder enn de følelsene man får fra selve måloppnåelsen, sier han.

Å gjennomføre, utsette seg for ganske mye slit, det blir meningsfylt fordi du ser det i sammenheng med noe du vil oppnå.

Det som er interessant, er at mål som er anstrengende og vanskelige å nå, blir viktigere for oss enn de målene som lett lar seg fullføre.

– Måloppnåelse i hverdagen vekker som regel ikke intense følelser. De er ofte rutinepregete, og vi hopper fra det ene målet til det andre. Derfor søker mange etter sterkere opplevelser– slike vi må strekke oss etter og som gir mulighet for å mestre noe vanskelig, mener Vittersø.

– Når vi har mål og verdier, så gir det oss retning. Når vi har en retning, så strekker vi oss lengre selv om vi er trøtte og sultne, sier Vittersø.

– Jeg synes det er fascinerende å tenke på at alt som lever, har et slags mål, noe de vil og som gir livet en retning.

– Når vi har mål og verdier, så gir det oss en retning. Når vi har en retning, så strekker vi oss lengre selv om vi er trøtte og sultne, sier Joar Vittersø.
– Når vi har mål og verdier, så gir det oss en retning. Når vi har en retning, så strekker vi oss lengre selv om vi er trøtte og sultne, sier Joar Vittersø.

Han forklarer at for oss mennesker er tanker og følelser viktige både for å utvikle mål og lage planer for å nå dem.

– Tankene gir oss en forståelse av hva målet er og gjør det mulig å lage komplekse planer. Følelser motiverer oss til å gjennomføre planer. Engasjement gjør det for eksempel mulig å nå vanskelige mål, siden denne følelsen gjør at vi ikke gir oss så lett. Veien kan være tung å gå, vi kan være slitne og sultne, men engasjementet dytter oss videre, sier professoren.

Å sette seg mål kan gi en retning i livet, men å gjennomføre planer gir mestringsfølelse og glede underveis, i følge psykologiprofessor Joar Vittersø.
Å sette seg mål kan gi en retning i livet, men å gjennomføre planer gir mestringsfølelse og glede underveis, i følge psykologiprofessor Joar Vittersø.

Å glede seg

Vegard Ulvang gleder seg alltid før en ekspedisjon.

– Jeg gleder meg ofte til å komme til nye områder der jeg ikke har vært før, sier han.

Før Grønlandsekspedisjonen gledet han seg også veldig til å møte våren på Grønland.

Vi finner glede i å se fremover mot en ekspedisjon og gjennomføre alle små oppgaver som leder oss mot målet.

– Når du er i planleggingsfasen, da innstiller du deg og rydder rom til dette. Det blir en del av turen. I lang tid, blir du mer og mer fokusert på det som skal komme, sier Vittersø.

Omtrent som ved en graviditet.

– Forberedelsen har mye å si i forhold til opplevelseskvaliteten som kommer. Forventningene gir også mye glede.

Han forklarer at når du forbereder deg mentalt så blir du klar til å løse problemer. For kontrasten til at du plutselig er der, er stor.

– Det er svært viktig at et team fungerer sammen, sånn at det blir en hyggelig tur. At man håndterer stress, vær og det å være sulten og sliten, sier Ulvang.

Han sier at det er nyttig å gjennomføre et par testturer før en ekspedisjon.

– Det mentale er svært viktig på en ekspedisjon, noen ganger viktigere enn den fysiske utholdenheten. Det krever for eksempel større konsentrasjon å kite enn å gå på ski, fordi du vil ikke falle og skade deg, sier Ulvang.

Han sier at man er veldig til stede, fordi man må være så fokusert. Men han understreker at du er til stede også om du går på ski.

– Isen kan være monoton. Men jeg nyter naturen og spesielt de spennende lysforholdene. Det gir en glede i hverdagen. Du får de opplevelsene innimellom, og det gir påfyll. Det kan være tungt, men plutselig så er det drømmeforhold. Og da er det helt unikt, sier Ulvang.

– Det er viktig at teamet fungerer sammen på tur, i teltet, og i vær og vind, sier Vegard Ulvang. Her er teamet på plass på Grønlandsisen.
– Det er viktig at teamet fungerer sammen på tur, i teltet, og i vær og vind, sier Vegard Ulvang. Her er teamet på plass på Grønlandsisen.

Å finne ro i naturen

– Natur gir ofte dette til oss med sitt rolige tempo. Det er godt for oss å være nær denne naturlige rytmen, sier Ida Solhaug.

Solhaug er førsteamanuensis i psykologi ved UiT og psykolog ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun sier at naturen kan gi støtte til å komme inn i et oppmerksomt nærvær.

Solhaug forsker på mindfulness, på norsk oppmerksomt nærvær.

– Naturen kan gi støtte til å finne perspektiv. Merke at vi er en del av et stort hele. Den deilige påminnelsen om at vi er natur. Når vi er omsluttet av fjell, åpen vidde, og et uendelig himmelhvelv, så blir ikke hverdagsproblemene så viktige sier Solhaug.

Hun forteller at Dalai Lama sa en gang da han var i Norge: «Dere mediterer jo, dere går jo i fjellet.»

– Det er litt av en meditasjonsretreat å få være ute på Grønlandsisen i time etter time, sier Solhaug.

– Det er litt av en meditasjonsretreat å få være ute på Grønlandsisen i time etter time. Det er mindfulness i praksis, sier Ida Solhaug.
– Det er litt av en meditasjonsretreat å få være ute på Grønlandsisen i time etter time. Det er mindfulness i praksis, sier Ida Solhaug.

Mindre tankekjør

Rammen en slik ekspedisjon gir, kan gjøre det lettere å fokusere. Alt som hverdagslivet krever av oppmerksomheten, er skrellet bort. Litt på samme måte som på en meditasjonsretreat.

– Når jeg har deltatt på lengre retreater, opplever jeg etter hvert at tankekjør og distraksjoner avtar. Sansene skjerpes. Øyeblikkene står frem. Jeg kommer i kontakt med en ubetinget glede over å være til, sier Solhaug.

Naturen gir noe av det samme, og når vi er i naturen lengre, opplever vi mer ro og tilstedeværelse.

– Det handler om å forenkle og ta oss ut fra en distrahert måte å være til på. Å bryte med den enorme informasjonsstrømmen fra utsida, men også tankekjøret på innsida. Men det tar litt tid å roe ned.

Hun forklarer at å være helt til stede er en evne vi alle har. Man kan øve på den evnen og styrke den. For eksempel ved meditasjon eller ved langsom, oppmerksom bevegelse.

Mye av tiden er vi på autopilot, både i hvordan vi tenker og handler. Stress er en tilstand av splittet oppmerksomhet, hvor vi bekymrer oss for fremtid, grubler over fortid eller bebreider oss selv eller andre. Kun en liten del av oppmerksomheten er til stede.

– Oppmerksomt nærvær innebærer å være til stede i det man erfarer her og nå, med en åpen og aksepterende holdning. Man tar et steg ut av tankekarusellen, sier hun.

Å få den roen gjør at det er lettere å bli påkoblet. Finne ut av hva som egentlig er viktig for oss. Kanskje ser vi at mye mening ligger tettere på enn vi tror.

– Å være til stede med de som betyr noe for oss, å gi et smil til noen eller nyte den solnedgangen. Det kan også være at vi oppdager at vi lever med for lite kontakt til våre verdier. Det er lettere å få kontakt med verdiene våre når man finner roen. Derfor er nærværsstrening nyttig, sier Solhaug.

Hun forklarer at meditasjon kan gjøre det lettere å tåle vanskelige følelser, tanker og kroppsfornemmelser.

– Jo mer vi forsøker å unngå eller overkontrollere ubehagelige følelser og tanker, jo mer forsterkes stress, depresjon og angst. Nærværstrening er motsatsen og kan fremme selvinnsikt og selvaksept, forklarer Solhaug.

Naturen kan gi oss magiske opplevelser, som setter livet i perspektiv.
Naturen kan gi oss magiske opplevelser, som setter livet i perspektiv.

Å tåle ubehag

– Vår evne til å tåle ubehag blir satt på prøve på en ekspedisjon. Da kan det være nyttig å forsøke å romme ubehaget fra et større sted i seg selv, sier Solhaug.

Hun forklarer at man kan til og med bli nysgjerrig på denne smerten og føle mestring over å tåle det. Det er et ønsket ubehag, en del av pakken.

– Når man er i en vanlig hverdag hjemme, så stikker man og tar seg en treningsøkt og så hviler man. Men på en ekspedisjon er man i aktivitet over lengre tid, sier Ulvang.

Han forteller at dette er noe som Nansen og hans kamerater var langt bedre forberedt på enn folk er i dag. I dag har vi flere hjelpemidler i hverdagen, så vi er ikke vant til det seige, langdryge fysiske arbeidet.

– Å være sliten når kvelden kommer, det er en lykke for meg. Den som ikke har erfart det, burde prøve, sier Vegard Ulvang.

Han forklarer at det er viktig å rasjonere krefter på tur.

– Du må klare å hente deg inn, for å ikke gå på en smell. Det er det jevne siget som gir fremdrift. Det er viktig å ha gode rutiner, hvile og få i seg nok mat og drikke, sier den erfarne skiløperen.

– Verdien i å delta på en ekspedisjon, gjør ubehaget lettere å tåle, sier Solhaug.

Verdiene kan være knyttet til mestring, å være i kontakt med natur, fellesskap, eller å bidra til noe større.

– Når man vet hvorfor, så tåler man et hvilket som helst hvordan, som Nietzsche sa.

Innstilling til smerte

Solhaug og kolleger arbeider med pasienter med langvarige smerteplager ved landets fire største sykehus.

– Vi jobber med innstillingen til ubehaget, forteller Solhaug.

Hun forklarer at selv om det kan virke uvant, øver man på å møte smerte med nysgjerrig, vennlig oppmerksomhet gjennom ulike øvelser. Mange kan da erfare at smerteopplevelsen endres. Men å arbeide med innstillingen til smerte er avansert praksis og krever tålmodighet.

– Mennesker med veldig mye meditasjonserfaring, mer enn ti tusen timer, reagerer med markant mindre aktivitet i hjerneområder forbundet med smerte når de utsettes for smertefulle stimuli, sammenlignet med andre, sier Solhaug.

Å kite over Grønland kan by på utfordringer, ubehag og uvær.
Å kite over Grønland kan by på utfordringer, ubehag og uvær.

Å strekke seg litt ekstra

– Ekspedisjoner gir meg en mestringsfølelse parallelt med det jeg dreiv med da jeg var yngre, sier Ulvang.

Og kanskje er det nettopp dette å bli utfordret som kan gi glede. En følelse av å gjøre noe vanskelig, for så å klare det.

Joar Vittersø forteller om et fjellklatrereksperiment de gjennomførte ved UiT for noen år siden:

– Det viste seg at de som hadde utfordring underveis, de som måtte strekke seg litt ekstra, opplevde større mestringsfølelse når de kom seg opp fjellveggen.

– Så er det slik at jo større utfordring, jo bedre?

– Nei, det er en balanse her. Det må være et visst samsvar mellom utfordringer og ferdigheter.

Vittersø forklarer at man må velge tur etter evne. For ham ville det for eksempel vært helt meningsløst å forsøke å bli astronaut eller vinne et olympisk gull.

– Men noen av målene våre må være litt vanskelige, slik at man anstrenger seg, sier Vittersø.

Å vokse som menneske

Begrepet «eudaimonia» handler om nettopp dette. Å utvikle sitt potensial. Å blomstre som menneske. Begrepet er hentet fra gresk filosofi, men er også svært sentralt i dagens lykkeforskning.

– En rekke opplevelser i livet oppleves rent subjektivt som gode. Men det er likevel en forskjell på å føle glede ved å holde noen i hånden og en glede noen føler ved å plage andre. Selv om det både opplevelsesmessig og fysiologisk er likheter mellom de to situasjonene. Derfor er det viktig å utvikle vårt humanistiske potensial. Vi må finne glede i de rette tingene. Det er det eudaimonia handler om, forklarer Vittersø.

Det å vokse som menneske handler om å utvikle sine ferdigheter, om å være aktiv heller enn å ligge på sofaen.

– Men vi trenger også å utvikle våre moralske ferdigheter. Å være et godt menneske handler mye om modenhet, mener Vittersø.

Han forklarer at det å utvikle seg kan handle om mange ting, men felles for menneskelig vekst er at det handler om å forbedre seg. Med en slitt frase kan man kalle det at det handler om å bli en bedre versjon av seg selv.

– Men selv om en ekspedisjon først og fremst framstår som en fysisk utfordring, så er nok Ulvang og andre ekspedisjonsdeltakere opptatt av at alle i gruppa skal klare å gjennomføre. Og det er et viktig poeng som viser at når man kommer litt bak overflaten, handler en slik tur vel så mye om å ta vare på hverandre. Nettopp det å være opptatt av at andre skal ha det bra, er genuint menneskelig. Alt, absolutt alt vi mennesker gjør et resultat av fellesskap og samarbeid. Derfor er omsorg for hverandre så viktig, sier professoren.

Å bry seg om andre

Han forklarer at mennesker har en dyp og genetisk forankret evne til medfølelse. Fordi vi må samarbeide for å overleve blir andres ve og vel helt essensielt.

Hvis ikke alle i gruppa har det bra, vil samarbeidet fungere dårlig og resultatet kan bli katastrofalt. Det er viktig på ekspedisjoner, men også i hverdagen.

– Vår evne til genuint å bry oss om hvordan andre har det, skiller oss fra alle andre arter. Sjimpanser likner oss på mange måter, men er ikke i nærheten av å ha våre evner til å forstå, vise medfølelse med og identifisere seg med andre. Derfor klarer de heller ikke å lage siviliserte samfunn eller utvikle ideer om demokrati og likeverd. Og derfor går de heller ikke på ski over Grønland, sier Vittersø.

Professor Joar Vittersø understreker av vi må velge tur etter evne.
Professor Joar Vittersø understreker av vi må velge tur etter evne.

Å føle tomhet etterpå

Det å jobbe intenst mot et mål kan gi en tomhetsfølelse etterpå.

– Mål er som sagt verdier og organiseres på en spesiell måte. Litt forenklet så henter vi dem bare fram når vi trenger dem. Når vi jobber aktivt mot et mål, tar det en stor plass i livene våre. Men når målet er nådd, mister både målet og aktivitetene som trengtes for å nå det, noe av sin viktighet. De er ikke lenger relevante, sier Vittersø.

Han forklarer at det derfor kan oppstå et slags tomrom når et mål blir nådd. Vi har enda ikke organisert måloppnåelsen i verdilageret, og samtidig gir det ikke lenger mening å fortsette med aktivitetene som har gitt oss så mange gode opplevelser.

Men litt tristhet kan være bra i en sånn fase i livet. Tristhet setter nemlig hjernen i en spesiell og tilbakeskuende modus.

– I den stemningen er vi opptatt av å forstå hva som har skjedd i livene våre og gi ny mening til verdier som ikke lenger er aktive, sier Vittersø.

Han forklarer at den engasjerte lykkefølelsen derimot, setter oss i en fremtidsorientert modus. Når vi er «lykke- engasjerte» er vi ikke opptatt av å analysere fortida, men å finne muligheter i framtida.

– Så det å veksle mellom lykke og litt tristhet er egentlig veldig funksjonelt, sier han.

Det gjør oss til bedre mennesker.

– Etter en lang ekspedisjon eller et annet omfattende prosjekt, kan det være lurt å bruke tid til å bearbeide inntrykk. Tristheten hjelper oss med det, forklarer professoren.

Tristheten kan gå over i en slags ro og i gode samtaler. En fase der fortellingen om det som har skjedd tar form og fester seg i hukommelsen.

– Men etter en stund kan det være tid for å planlegge en ny tur eller nye prosjekter. Da er forventinger, engasjement og lykkefølelse gode å ha, sier Vittersø.

– Bak overflaten handler denne turen vel så mye om å ta vare på hverandre, sier professor Joar Vittersø ved UiT. HKH Kronprins Haakon, sammen med Ronny Finsås (t.v.) og Vegard Ulvang.
– Bak overflaten handler denne turen vel så mye om å ta vare på hverandre, sier professor Joar Vittersø ved UiT. HKH Kronprins Haakon, sammen med Ronny Finsås (t.v.) og Vegard Ulvang.
Powered by Labrador CMS