Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
– Hvis det ikke er noe bevis for at bevegelse utendørs øker smitten, er det heller ikke noen grunn til å begrense tilgangen, sier Zander Venter.
(Illustrasjonsfoto: Jozsef Hocza/Unsplash)
Blir det mer koronasmitte av at folk løper i parken?
I mange land har myndighetene stengt parker og hindret folk i å bevege seg utendørs for å begrense spredningen av koronaviruset. Men bremset det egentlig smitten?
Google Research kontaktet Zander Venter, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og tilbød ham å bruke bevegelsesdata som Google har samlet inn fra mobiltelefoner over hele verden til å se nærmere på hvordan folk har beveget seg under pandemien.
Venter og kollegene tenkte det ville være interessant å teste om det at folk beveger seg ute i parker, på strender og andre såkalte blågrønne områder påvirker smitten.
– Mye forskning viser at det å begrense tilgangen til fysisk aktivitet i naturen har en negativ effekt på folks mentale helse. Hvis det ikke er noe bevis for at bevegelse utendørs øker smitten, er det ikke noen grunn til å begrense tilgangen til parker og andre naturområder, sier Venter.
– Resultater fra analysen viste at det ikke ble flere covid-19-tilfeller når folk beveget seg ute i blågrønne områder, konstaterer Venter.
Dataene viste imidlertid at større mobilitet generelt og opphevelse av andre nedstengingstiltak, førte til økt smitte.
Dataanalysen støtter eksperimentelle studier av spredning av virus ute og inne, som viser at det er veldig lav smitterisiko utendørs.
Mer utendørsaktivitet i Norge under nedstengingen
I Norge har det ikke vært begrensninger på utendørs aktiviteter, og folk har tatt med barna på stranda for å leke, tatt en joggetur i skogen og grillet i parken.
Venter og kollegene har tidligere brukt data fra aktivitetsappen Strava for å undersøke aktivitetsnivået i Norge under nedstengingen. De fant da at folk ble mer aktive under den første nedstengingen og at den økte aktiviteten ble opprettholdt i månedene etterpå.
Andre undersøkelser har vist at nedstengingen har hatt få negative effekter for mental helse i Norge. Venter viser også til forskning som viser at fysisk aktive voksne har hatt færre symptomer på angst og depresjon under nedstengingen og at kontakt med naturen reduserer de negative effektene av nedstenging.
– Kanskje har nedstengingen hatt mindre negativ effekt på mental helse i Norge fordi folk ikke hadde de samme begrensningene på utendørsaktiviteter, undrer Venter.
Pandemien ser dermed ut til å ha gitt oss enda større grunn til å verdsette naturområdene våre og tilgangen til disse.
Referanser:
Zander S. Venter mfl.: Mobility in Blue-Green Spaces Does Not Predict COVID-19 Transmission: A Global Analysis. Int. J. Environ. Res. Public Health, 2021. Doi.org/10.3390/ijerph182312567
Zander S. Venter mfl.: Back to nature: Norwegians sustain increased recreational use of urban green space months after the COVID-19 outbreak. Landscape and Urban Planning, 2021. Doi.org/10.1016/j.landurbplan.2021.104175
Linda Ernstsen og Audun Havnen: Mental health and sleep disturbances in physically active adults during the COVID-19 lockdown in Norway: does change in physical activity level matter? Sleep Medicine, 2021. Doi.org/10.1016/j.sleep.2020.08.030
Sarai Pouso mfl.: Contact with blue-green spaces during the COVID-19 pandemic lockdown beneficial for mental health. Science of The Total Environment, 2021. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2020.143984
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
