Mobildata fra treningsappen Strava som mange bruker, setter nå forskere i stand til å se hvor det har vært mye folk ute for å mosjonere.

Langt flere tok i bruk friluftsområdene under korona-nedstengningen enn forskerne trodde da de bestemte seg for å undersøke dette.

– Under den første bølgen med kraftige koronatiltak fra 12. mars til 1. april i år så økte bruken av friluftsområder i Oslo med hele 291 prosent, forteller David Barton, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fortsatte også i sommer

Forskerne har sammenlignet med de tilsvarende dagene tre foregående år. De har også justert dataen sine for ulikt vær og sammenlignet dem med automatiske tellere langs stier. Alt for å få tallene mest mulig riktige.

Barton forteller at den økte bruken av Oslos grøntområder har fortsatt også etter perioden som ble gransket i studien.

I august – den siste måneden forskerne har tall for – ble bruken av Oslos grøntområder trolig også nesten fordoblet sammenlignet med tidligere år. Her vil forskerne ha sikre data klare om noen uker.

Vil ut i grønn natur

I rene tall betyr dette at i en by med 690 000 innbyggere, så var det i siste del av mars i år 86 000 flere som hver dag fant veien ut i Marka, i parker eller i andre grøntområder. Senere i år har det også vært titusener flere brukere hver eneste dag.

Folk både spaserte, løp og syklet mye mer enn tidligere år, viser mobildataene fra appen.

– Vi ser dessuten at økningen i bruken av friluftsområdene var størst der det er mest trær og mest grønn natur.

– I tillegg ser vi at den største økningen skjedde der stier ligger lenger fra hverandre. Vi tolker tallene slik at folk søkte seg til områder som stresser dem ned og til steder der de holdt mer sosial avstand, sier Barton.

Folk tok altså i bruk de grønne rommene til mosjon på en måte som bidro til å sikre sosial distanse og mindre spredning av Covid-19.

– Disse funnene viser oss hvor viktig grønne områder i og rundt byer er for å sikre befolkningens fysiske og psykiske motstandsdyktighet i møtet med en krisesituasjon, sier NINA-forskeren.

Urettferdig fordeling av friluftsområder

Helene Figari er sosiolog ved NINA og har også deltatt i denne studien. Hun er spesielt opptatt av det som kalles grønn rettferdighet.

– Grønn rettferdighet vokser nå fram som et stadig viktigere forskningsfelt internasjonalt. Kort fortalt handler det om folks ulike tilgang til grøntområder i store byer, sier Figari.

Hun har selv utført en systematisk gjennomgang av forskning på området.

– Studier fra hele verden viser oss det samme: Tilgang til bynatur er urettferdig fordelt i store byer. Folk med mye utdanning og god inntekt har ikke bare tilgang til mer bynatur. De har også best tilgang til de mest attraktive grøntområdene.

Helene Figari mener det er viktig å følge med på denne utviklingen. Spesielt viktig blir det når grøntområder i byer bygges ned med boliger og andre bygninger.

– Dette er en utvikling som skjer så sakte at vi kanskje ikke legger merke til den. Det kan være komplisert å følge med på.

– Samtidig er det en utvikling som skjer over hele verden. Folk får i økende grad ulik tilgang til grønn natur, avhengig av hvilken sosialgruppe de tilhører. Forskjellene bare øker.

Har velstående mest grønn natur?

NINA-forskeren trekker fram Oslo som et eksempel på en by der urbaniseringen skjer i et voldsomt tempo og hvor man bør følge godt med.

I Oslo er grupper med velstående og ikke like velstående samlet på hver sin side av byen – på vestsiden og østsiden. Men Figari understreker at fordelingen av grøntområder på sosialgrupper i Oslo foreløpig ikke er godt undersøkt.

Hun trekker fram kystnaturen vi har rundt Oslofjorden som et annet eksempel.

– Kysten nedover langs Oslofjorden er sakte men sikkert blitt bygget ned med private eiendommer. Slik har man effektivt lyktes med å stenge ute stor deler av befolkningen fra mye av den mest attraktive kystnaturen.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

David Barton peker på hvor viktig grønn natur er samfunnsøkonomisk.

– Vi vet at byer flere steder i verden sliter med å betale for vedlikehold av parker og grøntområder.

– Nå under pandemien ser vi hvor viktige disse områdene er, både for folks helse og for samfunnets motstandsdyktighet.

– Regner vi på hvor stor verdi grøntområder har både for enkeltindivider og for samfunnet, så vil vi antagelig raskt kunne slå fast at det er svært lønnsomt å sikre innbyggere i byer både god og rettferdig tilgang til slik områder.

Referanse:

Zander S Venter, David N Barton, Vegard Gundersen, Helene Figari og Megan Nowell: «Urban nature in a time of crisis: recreational use of green space increases during the COVID-19 outbreak in Oslo, Norway», Environmental Research Letters, oktober 2020. Artikkelen.

Norsk institutt for naturforskning

Overraskende mange trær i Oslo