Forsker Trygve Aamlid arbeider med golfgress. Fra sitt kontor på Landvik utenfor Grimstad leder han ICE BREAKER. Det er et fireårig prosjekt som har til hensikt å redusere effekten av vinterskader på skandinaviske golfbaner.

Den siste uka i april besøkte Aamlid flere golfbaner i området rundt hovedstaden. Han ville se hvordan graset hadde klart seg gjennom årets lange vinter.

Flere baner i Oslo-området har hatt store utfordringer i år. Noen baner melder om opptil 20 centimeter kompakt is. Andre melder om mye snø og vann. Generelt kan vi si at årets vinter ble flere uker lenger enn vanlig.

Har dekket til samtlige golfgreener på Bogstad

For andre år på rad har Oslo Golfklubb ved Bogstadvannet dekket til samtlige golfgreener med plastduk. Det har vært for å redusere faren for vinterskader.

De fire banene Haga, Bærum, Asker og Holtsmark begynte med plastdekking allerede vinteren 2018–2019. På Bogstad gjorde de en test med dekking av utvalgte greener i 2019–2020 og 2020–2021. Det var før den nye praksisen ble innført på alle greener fra og med 2021–2022.

– Hos oss stenger vi banen 15. oktober. Da har vi tid til å forberede vintersesongen. På andre baner spilles det helt til «the bitter end». Det skaper mye stress som påvirker plantene negativt, sier banesjef John Riiber.

Banesjefen forteller at de prøver å dekke til så sent som mulig i håp om å få litt tele i bakken først. Da fungerer alt som et kjøleskap.

– I fjor dekket vi til i midten av november. Sensorer viser at temperaturen har holdt seg mellom +0,5 og -3 grader gjennom hele vinteren.

Viktig å unngå inntrenging av vann

Når plastduken legges, er det viktig å hindre at overflatevann kan komme inn noe sted. Det kan gjøres ved å skjære ut et stykke av grastorven og brette plasten nedi før torven legges tilbake.

Denne løsningen fungerer som et tak, slik at vannet holdes unna. Det viktigste er å ikke få isdannelse direkte på graset, ei heller vann som renner over graset.

– I Oslo Golfklubb er vi privilegerte, forteller Riiber. Vi har det utstyret og de menneskene vi trenger. Alle involverte vet eksakt hva de skal gjøre. Det har ganske mye å si. Med 12–13 personer gjør vi hele jobben på 8–9 timer.

Totalt har de dekket til om lag 20 mål med plast.

En omfattende jobb

Først legger de en underduk, en slags helsetrøye som bygger om lag en halv centimeter over bakken. Deretter rulles plastduken over.

– Noen baner opplever at det kommer vanntrykk nedenfra, men det skal ikke skje på en moderne golfbane. Da fungerer ikke dreneringen som den skal, forklarer banesjef Riiber.

I år ble plastduken hos Oslo Golfklubb liggende på helt fram til uka etter påske. Først ble snøen fjernet med snøfreser. Deretter ble isen knust og fjernet fra duken.

– Det var en omfattende jobb å fjerne fem centimeter med is fra tjue mål med plast, forteller han.

Grasarten krypkvein klarer seg bedre enn tunrapp

– De banene som har fått størst problemer i år, har enten mangelfullt drenerte eller tunrappdominerte greener, forteller Aamlid.

Denne grasarten får problemer når vinteren, og dermed perioden med plastdekking, blir så lang som i år. Den er også utsatt for sykdom og dermed uønsket på norske baner.

Men tunrapp har lett for å komme tilbake fra en stor frøbank i jorda, så den er like fullt en dominerende art på mange norske golfbaner.

Krypkvein er mer ressurskrevende, men likevel en populær grasart på norske golfbaner. Arten kan klippes kort. Det gir en bedre opplevelse for de mer kresne golfspillerne. Krypkvein skal dessuten tåle mange flere dager under is.

– Banen på Bogstad var tidligere en ren tunrapp-bane, kommenterer Riiber.

– Det medførte sen åpning og kortere sesong. I 2007 totalrenoverte vi banen med greener bygget opp etter standard fra det amerikanske golfforbundet (USGA) og med et SubAir system. Det bidrar til bedre kontroll på forholdet mellom vann og oksygen i vekstmassen. Dette betyr at vi har mer å gå på med hensyn til hvor lenge plasten kan ligge på før det blir kritisk med tilgjengelig oksygen.

I 2018 fikk Oslo Golfklubb likevel store vinterskader. Størsteparten av greenene døde. Høsten 2018 fjernet de det gamle gresset og de øverste ti centimeterne av vekstmassen. I tillegg omdannet de greenene for å få naturlig avrenning av overflatevann.

Riiber forteller at dette trolig var helt avgjørende for at greenene har klart seg så bra etter at de valgte å gå fullt og helt inn for ICE-BREAKER-systemet med underduk og dekkende plast etterpå.

Varierende effekt i år

Denne vinteren har erfaringene med tildekking ikke vært like entydig positive som de fire foregående åra.

Dette henger sammen med hvordan banene er laget og hvor gamle de er. I år er det større forskjell mellom nye og gamle greener enn mellom tildekking og ikke tildekking.

– De aller fleste greenene vi har i Norge i dag, er om lag tretti år gamle, forteller avdelingsleder Pål Melbye i Norges Golfforbund.

– I beste fall er de etablert etter den standarden som var den gang. Dessuten reduseres kvaliteten over tid. Dersom tildekking skal fungere skikkelig, må greenene være ordentlig drenert.

Forsker Aamlid er enig.

– Totalt sett har det kanskje ikke vært noen stor fordel med tildekking i år. Men det er ikke sikkert det hadde gått noe bedre uten dekke.

I Oslo Golfklubb ser man imidlertid på tildekking av greenene som en forsikring.

– Kostnaden ved tildekking burde egentlig ikke være noe problem for noen. Disse pengene tjener man fort igjen. Det viktigste er at duken gir oss en forsikring og at vi kan hvile hodene våre noen uker, sier John Riiber.

Han sier at de banene som har hundre prosent tunrapp, egentlig ikke har noe å tape. I ni av ti år, hvis tildekkingen har vært en suksess, kan de starte sesongen med et godt produkt fire til fem uker tidligere enn ellers.

– I verste fall, hvis tildekkingen ikke virker, blir det som i gamle dager. Da mister du den fordelen, sier banesjefen.

Lang vinter gir sen åpningsdato

– Det er magefølelse og erfaring som styrer når duken kan fjernes, forteller John Riiber.

Åpningsdatoen blir gjerne et kompromiss mellom banemester og styreleder. De økonomiske konsekvensene er store. Det er mye som står på spill. Det er også betydelig konkurranse golfbanene imellom.

– Fra duken fjernes, trenger man alltid en viss tid før banen kan åpnes for spill. Her på Bogstad bruker vi fire til seks uker på å produsere en bærekraftig flate. Derfor er det ganske ekstremt det vi ser i år. Trolig kan ikke banen åpnes før helt i slutten av mai.

Naturstridig å spille golf i Norge

– Golfbaner i Norge er egentlig naturstridig, mener Pål Melbye i Oslo Golfklubb.

Han forteller om en svært krevende situasjon i 2018. Store vinterskader ble etterfulgt av en tørr sommer nesten uten nedbør. Flere dager med temperaturer over 30 grader gjorde ikke situasjonen bedre.

– Om høsten arrangerte vi et anleggsseminar i Oslo, forteller Melbye.

– Vi inviterte Thorbjörn Pettersson fra Sala Golfklubb i Sverige til å dele av sine erfaringer med tildekking av golfgreener. Dette ble opptakten til ICEBREAKER-prosjektet.

Forsker Trygve Aamlid forteller at de i utgangspunktet hadde en forskningsprotokoll der et visst antall greener skulle være udekket. De fire klubbene Haga, Bærum, Asker og Holtsmark hadde imidlertid så stor tro på tildekking at de ønsket å dekke til samtlige greener allerede den andre sesongen.

I stedet begynte forskerne å undersøke andre faktorer som for eksempel hvor ofte man skal blåse inn luft under duken og effekten av underduk.

– Jeg har vært involvert i mange ulike forskningsprosjekter gjennom tidene, men jeg har aldri sett så konsistente resultater over fire år, forteller Aamlid.

Han har fortsatt tro på dekking selv om fordelen kanskje ikke har vært like stor i år som de fire foregående åra.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER