Bakgrunn: Ta på deg framtida

Klær som speiler vennene dine, selvlysende t-skjorter, dataspilldrakter, klær med superkrefter: Du vil trolig få enda flere gode grunner til å dresse deg opp.

Published
(Illustrasjon: Per Byhring, forskning.no/www.colourbox.no)
(Illustrasjon: Per Byhring, forskning.no/www.colourbox.no)

Magasin fra forskning.no

Denne artikkelen kan også leses i forskning.no-magasinet som sendes ut til videregående skoler.

Er du lærer eller jobber med utdanning, kan du bestille magasinet hos SubjectAid, se bestilling her.

Vil du bare ha et eksemplar av nysgjerrighet eller interesse, send en epost til [email protected].

Les mer om magasinet

 

Vi vet ikke sikkert når folk begynte å bruke klær. Det kan være over hundre tusen år siden, kanskje enda lenger. Hadde du levd den gangen, ville du trolig tullet deg inn en lun pels. Og pelsen ville klødd – av lus.

Lusa vandret fra hodet og ned innunder den varme pelsen, og ble til kroppslus. Forskere kan avgjøre hvor gamle klær er ved å undersøke arvestoffet til lusa. Og de eldste klærne er over 100 000 år gamle!

Nye klær mot gamle plager

Siden har klær vært til hjelp, men også til plage. Lus i klærne slipper vi heldigvis. Men vi har sokker som stinker, luer som klør og farger som blør. For ikke å snakke om klær som er for varme når du løper til bussen og for kalde når du ikke rakk den og må vente på neste.

De gode nyhetene er at det trolig vil skje mer på klesfronten de neste tiårene enn de forrige hundre tusen. Du kan bli kvitt plagsomme plagg, og kan kle deg opp til helt nye opplevelser.

Nanosølv

Ta for eksempel stinkende sokker. Tåfisforskningen har gjort friske fraspark de seinere årene, bokstavelig talt. Nanosølv dynkes over sokker og sko, og dermed er det bakteriene som blir sure – ikke sokkene. Sølvet ødelegger nemlig stoffskiftet til bakteriene, så de dør.

Problemet er bare at det samme sølvet skylles ut i vaskemaskinen og kan havne ute i naturen. Og vi vil jo ikke drepe de snille bakteriene, de som gjør jorda næringsrik.

Dessuten – det vi skyller ut i vasken får vi før eller siden tilbake i drikkeglasset eller på matbordet. Og cellene i kroppen vår liker heller ikke nanosølv i større mengder.

Så kanskje var de sure sokkene et dårlig eksempel. Kløende luer kan vi en gang i framtida ta av oss for siste gang, med bedre samvittighet.

For her kan bakteriene faktisk hjelpe oss. De gumler på de kløende ullfibrene, sånn at de blir delvis fordøyd og dermed mykere mot huden.

Og kanskje kan sauen slippe å bli snauklipt om noen år. Da vil nye nanofibre kunne gi oss kunstig ull, som er like god til å holde varmen som ekte ull, når den blir våt.

Nanoklær

(Illustrasjon: iStockphoto)
(Illustrasjon: iStockphoto)

Andre nanostoffer får vannet til å prelle av. Eller skitten. Det amerikanske militæret har brukt over 100 millioner kroner på å utvikle undertøy som kan brukes i ukevis uten å vaskes.

Ved å feste andre stoffer til nanopartikler, kan klærne jage vekk insekter også. Stoffet permetrin finnes i krysantemum-blomster, og kan slå ut både insekter og katter.

Så har du på deg permetrin-behandlet skjorte og bukse, så er du sikret mot alt som stikker og klorer, summer og mjauer. Myggen kan ha det så godt. Men stakkars pus.

Nanopartikler i klærne kan også kobles til ørsmå kapsler med medisiner. Når klærne varmes opp av kroppen, slippes medisinene ut. De kan brukes til å behandle eksem og andre hudsykdommer, eller de kan suges opp og gå inn kroppen.

Andre stoffer kan også fylles inn i kapslene. Hva med et par C-vitaminbukser som et spark i baken mot vårslapphet? Eller et lavendellaken som kan lulle deg i søvn?

Alle disse nye klærne bruker ørsmå nanopartikler. De kan være litt skumle for miljøet, så mange mener at vi bør være forsiktige med dem.

Elektriske klær

Nanoteknologi gjøre nytte for seg på andre måter. Nanofibre kan veves inn i klær, og brukes til å lage elektrisk strøm når du beveger deg. På den måten kan du lade opp batteriene på mobilen eller mp3-spilleren.

Andre nanofibre kan virke som solceller, og lage strøm av sollys. Strømmen kan til og med lagres med nanofibre. Du kan altså ha klær som er batterier i seg selv.

Nanofibre kan også brukes som ledninger, for eksempel for å koble skritttelleren i skoene til mobilen på håndleddet, eller musikkspilleren til hodetelefoner som er vevd inn i en treningshette.

Slike ledninger kan også brukes til å overvåke hjerteslag, blodtrykk og pust. Dette kan være nyttig for folk som trener, men enda nyttigere for pasienter på overvåkningsavdelinger som slipper å gå rundt med ledninger koblet til kroppen.

Pasienter og enslige eldre kan også få tilkoblet sensorer som merker når du faller. Dermed kan alarmen utløses og hjelp tilkalles selv når den skadede er bevisstløs eller hjelpeløs på annen måte.

Sterke og lette

Nanofibre kan også veves av nanorør, som er mange ganger lettere og sterkere enn stål. Dermed går det an å lage skuddsikre vester som er like lette som en t-skjorte.

Det finnes også andre nye sterke stoffer. Én type virker omtrent som et sikkerhetsbelte: De følger langsomme bevegelser mykt, men strammer til og blir harde ved brå støt.

Allerede i dag selges det beskyttelsesklær for snowboardere og terrengsyklister som bruker disse spesielle stoffene. De er myke når du beveger deg vanlig, men blir harde som skjold når du støter mot en trelegg eller en stein.

Slike stoffer kan også brukes i hjelmer, beskyttelseshanskerog andre yrkesklær. Hvem vet, kanskje går du om få år rundt med verne-topplue mot fallende potteplanter?

Eksoskjelett

Prototyp på exoskjelett, utviklet av Tsukuba-universitetet i Japan. (Foto: Steve Jurvetson, Creative Commons, se lisens)
Prototyp på exoskjelett, utviklet av Tsukuba-universitetet i Japan. (Foto: Steve Jurvetson, Creative Commons, se lisens)

Klær kan også bli som en levende rustning. Vi har alle sett middelalderens arme riddere som skranglet rundt i blytunge metalldrakter.

Romalderens helter hadde riktignok fordelen av lav tyngdekraft på månen og vektløshet i bane rundt jorda, men å bruke romdrakt er likevel hardt fysisk slit.

Nå kan rustninger med innebygde kunstige muskler gjøre sveklinger til supermenn. Såkalte eksoskjelett kan også brukes av sykepleiere for å løfte tunge pasienter. Eller lamme pasienter kan få hjelp til å gå selv.

Eksoskjeletter er egentlig roboter som du kan kle på deg. Klærne blir en mekanisk utvidelse av menneskekroppen.

Drakt for dataspill

Slike eksoskjeletter kan også gi deg mulighet til å ferdes på steder du aldri kunne vært i virkeligheten: Inne i solen, dypt nede i en vulkan, eller kanskje midt i en tordenstorm.

Da blir virkeligheten rundt deg skapt av kraftige datamaskiner. Eksoskjelettet blir ikke lenger en styrkedrakt. Isteden lar drakten deg oppleve å gå omkring i den kunstige verdenen, omtrent som en avatar.

Allerede i dag finnes det hansker som lar deg føle og gripe gjenstander i dataspill, selv om disse hanskene ennå er klumpete.

Levende mønstre

Selv om du trives best i den virkelige virkeligheten, kan klær gi deg et annerledes utseende. Klær med myke skjermer vevd inn i stoffet kan la deg møte kjæresten i en drakt der ildtungene slikker fra føttene opp mot midjen.

Eller – hvis det blir for hett – kan du svale stemningen med en isgrønn fjellbekk nedover ryggen.

Og hvis du vil gi det ultimate kompliment, kan du la kjæresten speile seg drakten din – omgitt av en krans med røde roser. Bare fantasien setter grenser når farger og mønstre blir levende.

Lenker:

Nanoteknologi-laboratoriet for tekstiler

Nettsted som reklamerer for insektavstøtende klær

Artikkel om intelligente fibre som blir harde ved støt

Artikkel om nanofibre for å lage elektisk strøm

Om batterier vevd inn i klær

Utvikling av klær som puster når du svetter og lukker seg når du fryser