Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Vi kan ha så mange klokker vi vil, men det hjelper ikke i vår erfaring av tida. Når sosialitet og bevegelse er borte fra livene våre, blir tiden vag og uklar, sier Helge Jordheim.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Pandemien gjør tiden vag og uhåndterlig
PODCAST: Mens noen har fått livet satt på vent, jobber andre døgnet rundt for å håndtere koronakrisen. Hva har pandemien gjort med vår opplevelse av tid?
– Det er utrolig intenst og begivenhetsrikt, og mange ting skjer på en gang. Når det skjer mye, fester dager og tidspunkter seg vanligvis i hukommelsen med bilder av hvor jeg er, hva som skjer og hvem jeg er sammen med. Men nå flyter det sammen.
Det sier Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet. I denne episoden av podkasten Universitetsplassen beskriver hun hverdagen siden covid-19-pandemien eksploderte i januar 2020. Pulsen har vært høy, selv om hun sitter helt rolig på hjemmekontoret.
– Det går i ett fra seks om morgenen til kanskje elleve om kvelden. Men jeg flytter meg nesten ikke, sier Stoltenberg, som forteller om hvordan hennes opplevelse av tid påvirkes av å ikke være i bevegelse.
Tiden er sosial
– Koronapandemien og innestengingen har vist hvor sosial tiden er, sier Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.
Han har gjennom mange år forsket på hvordan tid oppleves, og med pandemiutbruddet fikk han et uventet case. Ifølge Jordheim påvirker koronapandemien den individuelle erfaringen av tiden som går.
– Vi kan ha så mange klokker vi vil, men det hjelper ikke i vår erfaring av tida. Når sosialitet og bevegelse er borte fra livene våre, blir tiden vag og uklar. Vi husker ikke, og vi klarer ikke å planlegge, sier Jordheim.
Mer tålmodighet – og utålmodighet
Da koronapandemien brøt ut, gikk tiden for mange raskere og raskere. For leger og sykepleiere, ansvarlige politikere, lærere og mange andre ble det mer og mer å gjøre. For alle som ble bedt om å holde seg inne og se færrest mulig mennesker, gikk tiden heller mer langsomt.
Nå, ett år inne i pandemien, ser Stoltenberg at det skjer noe med tålmodigheten.
– På et vis har mange fått økt tålmodighet fordi så mye er uforutsigbart. Vi er blitt vant til at vi kanskje planlegger en fest, men må utsette den til neste år, sier hun.
Samtidig ser hun og kollegaene ved Folkehelseinstituttet at folk er mer utålmodige, ikke minst etter vaksiner.
– Folk regner med at vi skal kunne forutsi når pandemien er over. Å ikke kunne si det, er en slags fallitterklæring.
Helge Jordheim og Camilla Stoltenberg er gjester i en ny episode av podkasten Universitetsplassen.(Foto: UiO)
Alt går fortere
Stoltenberg tror vi i vår tid er bortskjemte med å ha kontroll over tiden.
– Vi har hatt flere pandemier i og rett før min levetid som vi knapt har enset, selv om det døde mange mennesker. Den gangen regnet man ikke med å finne vaksiner i tide, så det var ikke noe å gjøre.
– Mens nå er mange nærmest sinte, fordi det ikke er vaksiner til alle med en gang, sier hun.
Jordheim knytter utålmodigheten til en stadig akselerering i samfunnet.
Annonse
– Vi har teknologi som gjør at ting går fortere, vi jobber mer, vi produserer mer. Et subjektivt motstykke til det må være utålmodighet når noe ikke skjer, påpeker han.
I podkasten Universitetsplassen snakker Jordheim og Stoltenberg om hvilke tidserfaringer koronapandemien gir, om hvordan man forsker på tid, og om hvordan de tror og håper vi som samfunn vil se tilbake på «koronaens tid.» Programleder er Mari Lilleslåtten.
