Minoriteter utenfor frivilligheten

Minoritetsbefolkningen er dårligere representert enn majoritetsbefolkningen i norske frivillige organisasjoner.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Dette kan ha konsekvenser for integreringen av etniske minoriteter i samfunnet, sier Ivar Eimhjellen og Signe Bock Segaard.

De to forskerne står bak rapporten “Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner” som peker på at representasjonen av etnisk minoriteter lavere. Forfatterne mener dette er problematisk.

– Gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner får man tilgang til ressurser i form av kunnskap, fellesskap og nettverk. Man får også arbeidserfaring og attester som en kan bruke på arbeidsmarkedet.

– Når etniske minoriteter er dårligere representert enn majoritetsbefolkningen, har de ikke den samme tilgangen til disse ressursene, sier Eimhjellen.

Forskerne har sett på første- og andregenerasjonsinnvandreres deltagelse. De fant at andregenerasjonsinnvandrere i større grad er aktive i frivillige organisasjoner.

– Det kan tyde på at andregenerasjonsinnvandrere på mange måter er likere den vestlige majoritetsbefolkningen enn sin foreldregenerasjon, sier Segaard.

Etniske skiller

Minoriteters organisasjonsdeltagelse skiller seg også fra majoritetens. Etniske nordmenn deltar ofte i organisasjoner med likesinnede, mens minoritetsbefolkningen deltar mer i etnisk mangfoldige organisasjoner.

– Dette er en utfordring for inkludering og integrering av etniske minoriteter, både i majoritetsorganisasjoner og i samfunnet mer generelt, mener Eimhjellen.

Mindre eierskap

Ivar Eimhjellen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Ivar Eimhjellen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Eimhjellen forklarer at det er en demokratisk utfordring at representasjonen er lavere for etniske minoriteter, spesielt med tanke på medlemskap og tillitsverv i organisasjoner.

– Et medlemskap er en formalisering av forholdet til en organisasjon, det er et mandat organisasjonen kan bruke i sitt arbeid. Når etniske minoriteter i mindre grad er medlemmer, har de ikke samme grad av eierskap eller formell stemmerett i organisasjonene, sier Eimhjellen.

Minoriteter er dårligst representert i idretts- og sportsforeninger, men er i større grad medlemmer av religions- og livssynsorganisasjoner.

Samtidig er andelen av minoritetsbefolkningen som arbeider frivillig generelt høy.

Nettverksbygging

Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.
Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.

Eimhjellen mener at minoriteter ikke er like godt representert fordi rekruttering til frivillige organisasjoner ofte skjer gjennom sosiale nettverk.

– Etniske minoriteter er ikke med i sosiale nettverk der slik rekruttering skjer. De opplever i større grad å ikke vite hvem de skal spørre eller hvor de skal henvende seg for å kunne få delta i frivilligheten, forklarer han.

For å endre denne utviklingen foreslår han at vi kan begynne med sosiale nettverk på lokalt nivå.

– Man kan rekruttere medlemmer gjennom å bygge nettverk med personer som ikke nødvendigvis er etnisk like en selv. Organisasjonene bør bli oppmerksomme på at de i stor grad rekrutterer personer som er like de som er i organisasjonen fra før, forteller Eimhjellen.

Referanse:

Ivar Eimhjellen og Signe Bock Segaard: Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2010:8.