Forskere og leger har i mange år advart mot overdreven soling, men ikke alle har forstått hva som ligger i "overdreven". Nå kommer plasteret som slår alarm når huden har fått nok.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I disse dager blir det sendt ut en type UV-varsler på markedet i Norge. I første omgang skal dette UV-plasteret selges ved enkelte strender rundt Oslofjorden, mens de kommer for fullt til neste år.
Klistremerke på skulderen
UV-varslerne er små merker med lim som kan festes til utsatte deler på kroppen (eller solhatten). Når man smører inn kroppen med solkrem, smører man også inn merket med like mye krem.
Merket skifter etter hvert farge, og når du har fått i deg den dose sol du maksimalt kan tåle, viser merket dette ved fargeskiftet. Når merket har fått en guloransje farge, skal man ikke ha mer sol. Da må man dekke seg til, eller forlate solen.
Merkene er delt inn for seks hudtyper; fra de som blir lett brent til de som er så mørke i huden at solen ikke utgjør noen fare. De fleste nordmenn har hudtyper fra én til tre.
Tester av Strålevernet
Det er Torgrim Andersen som fikk ideen til å selge disse UV-varslerne.
"Slik ser UV-plasteret ut. Det endrer farge når man fester det på kroppen, og deretter vil fargen gradvis fortelle om hvor mye sol man har fått - og når man bør avslutte solingen."
- Jeg fikk ideen da jeg satt i en skiheis og så en reklamekampanje fra Den norske kreftforening der plakater med ulike farger markerte solbrentheten utover i påsken, sier Andersen til VG. Han legger til at varslerne er pålitelige.
- Statens strålevern har testet dem, og de er veldig konsekvente, sier han.
Frykter hudkreft
Hudkreft er et alvorlig helseproblem, og man regner overdreven soling og forbrenninger, gjerne i ung alder, som årsaken. For å beskytte oss, og våre barn, kan vi benytte solkremer med ulik beskyttelsesfaktor.
Føflekkkreft er blant de kreftformer som har økt mest. De siste 30 årene har det vært en fordobling i antall tilfeller hvert tiende år. Det er nå rundt 1 000 personer som får føflekkreft her i landet hvert år. Årsakene er uklare.
Man vet at det er en overhyppighet hos de som har mer enn 50 - 100 føflekker. Det samme gjelder de som har hatt føflekkreft i familien og de som har føflekker med uregelmessig form og farge.
Folk tåler UV-stråler ulikt
Det er dessuten påvist en sammenheng mellom hvilken hudtype en har og i hvilken grad man har utsatt seg for ultrafiolett (UV) stråling fra solen. Det er disse strålene som gjør huden brun.
Får man for mye stråling skjer det noe med pigmentcellene (melanocyttene). Man tror at strålingen skader arveanleggene inne i cellen. Cellens DNA blir skadet, og cellene får “feil” instruks om hvordan de skal formere seg. Dette er en mulig årsak til at kreftceller oppstår i huden.
Enkeltepisoder viktigst
Det er trolig ikke den jevnt oppsamlede skade fra UV-stråling som har mest å si. Trolig er det enkeltepisoder med kraftige forbrenninger, særlig i ung alder, som er den viktigste årsaken. Barn er spesielt ømfintlige for UV-skader på huden, men skadene viser seg ofte ikke før man blir voksen. Det er derfor spesielt viktig å beskytte huden for barn og unge.
Annonse
Flere faktorer bestemmer hvor utsatte vi er for forbrenninger. For det første er det styrken på strålingen selv, som måles i en UV-indeks (et mål på styrken i den ultrafiolette strålingen). Denne avhenger av tykkelsen på ozonlaget, eventuelt skydekke (som demper noe), høyden over havet (til fjells er det sterkere stråling) og tiden på året. Om sommeren er det sterkest stråling. I tillegg er hudtypen en viktig faktor.
