Øko-roboten EcoBot II har en toppfart på 30 centimeter i timen, veier en kilo og ser ut som en tallerken med lednings-spagetti. Den er ikke særlig imponerende der den siger over laboratoriegulvet, men er ekstremt seiglivet. I teorien kan den rusle og gå i årevis, så lenge bakteriene inne i roboten er i live og kan skaffe strøm fra epleskrotter og fluelik.

Bakteriebatterier

Bakteriene i robotens kraftceller (Microbial Fuel Cells, eller MFC) bryter ned maten og skiller ut hydrogenatomer, som splittes opp i protoner og elektroner. Elektronene strømmer fra den negative elektroden (anoden) til den positive (katoden) og gir dermed en stabil strømforsyning. Ved katoden reagerer de med hydrogenprotonene og oksygen fra lufta og omdannes til vann.

Når strømnivået blir for lavt og EcoBot mister futten, putter man bare ei død flue eller eplebiter i anodekammeret for å få i gang strømforsyningen igjen.

Måtte ta hvilepauser

Forskerne ved University of the West of England testet roboten ved å få den til å bevege seg mot en lyskilde, måle temperaturen i laboratoriet og sende målingene over radio til en mottaker 30 meter unna i samme rom. Siden kraften fra bakterie-cellene foreløpig er ganske puslete, måtte roboten ta flere hvilepauser underveis for å samle opp nok strøm.

I framtiden vil vi trenge selvgående roboter for å gjøre jobber på steder vi ønsker å unngå fordi det er for kaldt, for farlig, for møkkete eller lignende. Det betyr at disse robotene må klare å hente sin egen kraft fra omgivelsene, sier professor Chris Melhuish ved universitetets robotlaboratorium IAS (Intelligent Autonomous Systems).

Med andre ord, robotene må begynne å gjøre det samme som planter og dyr har gjort i alle år.

Sneglespisende robot

Men bakteriene i roboten kan takle flere godbiter enn råtne epler og døde fluer, forteller Melhuish.

- Vi har prøvd forskjellige mattyper. MFC-cellene bør kunne klare mer eller mindre alle typer biomasse, mener han.

Heller ikke EcoBot IIs forløpere var særlig kresne i matveien. “Snegleroboten” SlugBot plukket opp og “fordøyde” snegler til strøm. EcoBot I nøyde seg med å spise sukker, og var den første roboten som skaffet all strøm fra medbragte bakterie-celler.

Med EcoBot II ble neste skritt å bytte ut sukkeret med råtten biologisk guffe. Kanskje robotene blir mer avanserte, men kresne er de ikke.

Tar knekken på matavfall

Altetende roboter kan bli til god hjelp i framtiden, tror Chris Melhuish.

- Døde fluer og råtne epler som strømkilde viser at disse robotene kan utvikles til å bli kvitt matavfall, sier han.

Og selv om EcoBot er programmert til å gå mot lyskilder, kan den like gjerne søke opp andre ting - for eksempel giftstoffer og forurensing.

Det blir visst utrygt å være flue i framtiden.

Les mer…

Film med EcoBot II i farta finnes her. Følg lenken til EcoBot II-siden.