Hvis du synes programmering av TV og video er noe herk i dag, så skal du tenke litt på framtida med hundrevis av digitale TV-kanaler stappfulle av programmer og programkoder. Før du får knappesyke og tommelrykninger, sjekk løsningen til svenske Aseel Berglund. Hun vil la avisenes og bladenes TV-bilag fungere som fjernkontroll.

- Dagens fjernkontroll er ikke egnet for å lete gjennom den store mengden av tilbud og informasjon vi vil få gjennom framtidens digitale TV, som trolig også vil brukes for internett, skriver dataforskeren i sin doktorgradsavhandling. Hun har spesialisert seg på området menneske/maskin-kontakt.

Interaktivt TV-bilag

Hvis TV-bilaget trykkes på elektronisk papir med datafølsomme punkter, kan man merke av ikonet ved programmet man er interessert i med en datapenn. Informasjonen sendes direkte til TVens dataminne - og dermed er kveldens eller ukas programskjema i boks på kort tid, uten stressende knappetrykking.

Berglund har prøvekjørt prototypen “Paper remote” på 20 testpersoner. Særlig de ivrigste brukerne av TV-guider var positive til systemet.

- En fordel er at TV-hefter er velkjente og passer inn i hjemmemiljøet. Ikke minst for mange eldre og handikappede som har problemer med å håndtere en fjernkontroll, kan et interaktivt TV-bilag være en bedre løsning, heter det i omtalen.

Unngår datamaskinen

Fjernkontroll med datapapir kan også hjelpe folk med datavegring, mener Aseel Berglund.

- Ved å bruke velkjente elementer som penn og papir i TV-teknologi kan man skape enklere tilgang til informasjonstjenester som vanligvis formidles gjennom datamaskiner og Internett, fremhever hun.

- Så en forbedring av utstyr for TV og underholdning kan også åpne nye kanaler for samfunnsnyttig informasjon til personer som ikke liker å bruke datamaskiner.

For eksempel kan brosjyrer med viktig informasjon utstyres med rubrikker man kan trykke med datapennen, så viser TVen tilhørende filmsnutter eller annet materiale.

En prat med TVen

Berglund har også undersøkt mulighetene for å snakke til TVen med stemmestyrt fjernkontroll. Dette er alt i bruk, men har ikke slått an - blant annet fordi det bygger på kommandoer som må læres utenat.

- Tradisjonell stemmestyring har flere standardproblemer, blant annet med feiltolking av kommandoer og å bli akseptert av brukerne, skriver Berglund. For at stemmestyring skal fungere kreves en datamaskin som forstår naturlig tale, så man kan snakke fritt uten å være begrenset til bestemte kommandoer, mener hun.

Hvis man for eksempel sier “går det noen bra film i kveld?” kan TVen dermed scanne gjennom kanalenes filmtilbud og komme med forslag. Men “Øy, erre noe spessielt på boksen?” kan kanskje fortsatt bli vrient å forstå for en stakkars databrikke.

Referanse:

Aseel Berglund: Augmenting the remote control : Studies in complex information navigation for digital TV. Sammendrag på engelsk (PDF-fil)