- Det er i og for seg riktig at moderne teknologi kan gjøre krig mindre blodig, ved at våpen har større presisjon enn før, sier Gullow Gjeseth, generalmajor ved Institutt for forsvarstudier.

- Under andre verdenskrig bombet man hele Ruhr-området for å ødelegge tyske våpenfabrikker, og traff dermed også sivilbefolkningen. I dag er våpnene mye mer presisjonsstyrte, og man får mindre “collateral damage” - uønskede skader.

- De som tror at moderne krig kan bli klinisk ren er inne på farlige veier, mener Harald Håvoll, leder i Avdelingen for militærmakt ved Forsvarets stabsskole.

- Krigens vesen er uforandret. Det handler fortsatt om å ødelegge, true og påføre motstanderen fysisk smerte.

Umulig med fjernstyrt krig

- Visjonene om datastyrt, høyteknologisk krigføring fra lang avstand vil aldri bli oppfylt, hevdet militærhistoriker Martin van Creveld i 1990, i boka “On future war”. Han har ikke mye tro på at høyteknologiske våpen vil gjøre krig enklere eller “renere”.

Stridsstyrker vil svare ved å spre seg, kamuflere seg blant sivile eller infiltrere vennligsinnede grupper, er militærhistorikerens spådom. Dermed kan ikke motstanderen slå dem ut uten å ramme uskyldige eller allierte, selv med avanserte våpen.

Blandes med sivilbefolkning

Gjeseth og Håvoll tror også utviklingen i teknologi betyr at krig vil bli ført på andre måter. Ettersom en side får mer avanserte våpen, vil den andre siden endre taktikk.

- Noen spår at kriger vil trekkes inn i byene som et svar på amerikanernes høyteknologiske våpen, sier Håvoll.

- I store byer vil ikke rekognosering og overvåkning ha like stor effekt.

- Moderne rekognoserings- og oppklaringsmidler er blitt så effektive at tradisjonell geriljakrig slik man hadde det i Vietnam ikke er så aktuell lenger, sier Gjeseth.

- For eksempel i Palestina er styrkene flettet inn i sivilbefolkningen. I Irak føres geriljaangrepene av sivile, som kan være tidligere medlemmer av Baath-partiet eller militæret.

Overlegne våpen

Utviklingen av teknologisk overlegne våpen er ikke noe nytt. Stridsbuen, krutt, maskingevær, U-båter og fly har endret krigføringen gjennom historien. I 1898 ble 10 000 sudanesere meid ned av britiske maskingeværer - med bare 48 omkomne på britisk side.

I 1915 gjentok historien seg da tyrkere brukte maskingevær mot allierte tropper i Gallipoli. Og så sent som i 1991 ble det spådd at Gulfkrigen innvarslet en ny epoke der høyteknologiske våpen kunne garantere knusende seire over fienden.

Minikriger med små grupper

- I framtiden vil væpnede konflikter ha mer til felles med primitiv stammekrig enn en tradisjonell storskalakrig, påstår van Creveld.

- Krig vil ikke bli ført av hærstyrker, men av terrorister, geriljakrigere og banditter. Vi kan vente oss stadig flere “mini-kriger” mellom grupper, mens tradisjonelle kriger mellom store armeer vil forsvinne. Det samme vil høyteknologiske, kostbare og mannskapskrevende våpensystemer, mener han.

To typer krig

Gullow Gjeseth tror på sin side vi vil få en blanding av høyteknologiske våpen og “lavteknologisk” geriljakrig.

- Når det gjelder høyteknologiske våpensystemer er det sannsynligvis få eller ingen land som kan konkurrere med USA. Her spørs det om ikke de som sitter på høyteknologien vil være så overlegne at vanlige, konvensjonelle styrker ikke vil være effektive. Den sterkeste tar hele kaka, sier Gjeseth.

- Derfor får vi også en annen form for krigføring: Alt fra små krigende grupper til selvmordsaksjoner.

Informasjonskrig

Det norske forsvaret baserer seg på amerikanske studier, som tyder på at de store hærstyrkenes tid er over. Med moderne våpen er store styrker altfor lette å oppdage og ødelegge.

- Tidligere handlet det om kvantitet, om å ha flest soldater, stridsvogner og fly. Dette var industrialderens metode - den som hadde mest ville vinne, sier Harald Håvoll.

- Nå er det ikke lenger antallet det gjelder, men hvordan man organiserer styrkene.

Planene er å satse på nettverksbasert krig - mindre og mer fleksible styrker som er knyttet sammen i et nettverk som hurtig utveksler informasjon mellom feltstyrker og beslutningstakere.

- Informasjon er det alt dreier seg om. Den som har mest informasjon tidsnok, tidligere enn motstanderen, har et stort overtak. Krig om informasjon vil være et viktig i element i framtidens krigføring, tror Håvoll.

Kommunikasjonskrig

Og bruken av informasjon som våpen kan kanskje endelig føre til mer ublodige kriger, håper “nettkrig”-entusiaster. Det amerikanske militæret undersøker muligheten for å spre desinformasjon på bred front i et fiendtlig samfunns kommunikasjonsnett, for å lamme motstanderens kommunikasjonsevne. For eksempel vil man kunne kringkaste fiksede TV-intervjuer der en digitalisert utgave av fiendemaktens leder oppfordrer alle lojale innbyggere til å slutte å kjempe.

Selvfølgelig vil den ekte lederen umiddelbart dementere at han har sagt noe slikt. Men når innbyggerne blir bombardert av motstridende budskap der alt virker like ekte, hva kan man til slutt stole på? Både befolkning og ledere vil bli fanget i et nett av motstridende og meningsløs informasjon, og all kommunikasjon bryter sammen. Og abrakadabra! - fienden er overvunnet uten tap av liv.

Flott. Men hvem vil da stole på de som sier at krigen er over?